Det norske Skogselskap feiret 125 år i fjor og Skogselskapet i Trøndelag feirer 125 års jubileum i år. I Trøndelag feiret skogselskapet seg sjøl med en veldig fin og innholdsrik dag på Holmen gård hos Værdalsbruket 20. juni. Det var så stor påmelding at man måtte sette opp venteliste. Det vitner om en vital organisasjon, som fortsatt er relevant etter så mange år.
Skogen på våre breddegrader er stadig i en naturlig utvikling, men det går jo unektelig litt sakte. Vi mennesker har gjennom vår påvirkning endra skogen i Norden i stor grad over flere hundre år. Det er den samlede effekten av naturlig utvikling og menneskelig påvirkning som gir det skogbildet vi ser i dag. Hva har så dette med skogselskapet og deres jubileum å gjøre?
Skogbruket man dreiv med i Norge fram til midt på 1900-tallet, kan i stor grad defineres som rein høsting. Fram til man tok i bruk fossile ressurser, var det utelukkende biologiske ressurser, fornybar energi og en god del mineralressurser man hadde til rådighet. Skogene blei utnytta hardt gjennom ordinære tømmer- og vedhogster, virke til bergverksindustrien og beiting. Man gjorde lite eller ikke noe for å få opp ny skog, den fikk komme av seg sjøl, hvis den kunne.
Problemet var at i skogen som stod igjen etter plukkhogsten man dreiv med på den tida, var det dårlige forhold for å få etablering av ny skog. Man høstet langt mer enn det som ble produsert, og dette pågikk over flere 100 år. Lønningene var lave og tømmerverdien høy. Man hogg derfor skogen over nær sagt hele Norges areal, og kjørte og fløtet det til sagbrukene og annen industri og bruksområder. Eksport av trelast var en viktig inntektskilde for landet.
Skogselskapet ble etablert fordi man begynte å forstå at det ikke kunne fortsette slik. Skogselskapet stod for etablering av planteskoler for å produsere skogplanter, opplysningsvirksomhet, etablering av plantegjenger og skoleplantinger. De var også forløperen til både skogmyndighet og skogforskning. Vi sier ofte at «skogselskapet er alle skogorganisasjoners mor».
Ut fra ny kunnskap, etablerte man fra 1940-50 og framover en måte å forvalte skogen på, der man fjernet den gamle og lite veksterlige skogen, og plantet ny skog på hogstflatene. Man la store ressurser i å stelle skogen og fremelske det treslaget man hadde plantet, som først og fremst var gran. Dette har vært en enorm suksess. Sjøl om hogstvolumet har holdt seg oppe, har man klart omtrent å tredoble mengden tømmer i de norske skogene. Vi sitter derfor i dag med en enorm ressurs av fornybart råstoff. Dette kan vi i stor grad takke framsynte forfedre for, som fikk til denne omleggingen gjennom Skogselskapet.
Ettersom vi ikke har vært utelukkende avhengig av fornybare ressurser siden fossilalderen slo til for fullt, har vi kunnet spare på og bygge opp skogressursen, og til og med sette til side området til fri utvikling; frede skog. Det er flott og nødvendig. Men når vi nå skal forlate fossilalderen, er vi igjen nødt til å leve på de fornybare ressursene. Skogselskapet har alltid jobbet for å få forståelse for skogens mangesidige betydning. Skoghistoria og skogens mangesidige betydning framover blir et svært viktig tema for alle å ha med seg i diskusjonen om en optimal framtidig skogforvaltning. Det er som med all anna bærekraft, vi skal sikre både miljømessige, sosiale og økonomiske forhold.
Vi i WoodWorks! Cluster vil gratulere Skogselskapet så mye med jubileet og takke for arbeidet dere har gjort!
Denne teksten har stått i Inderøyningen, les det her (betalingsmur).
Den har også stått i Namdalsavisa her, avisa Innherred og Avisa Sør-Trøndelag.
Stykket stod i Trønderdebatt 24.07. (les her) og Trønderavisas papirutgave 6. august.