Prosjektet skal ta fram kunnskap om hvordan klimanøytral trefiber kan erstatte polypropylen (PP) plastfibre som i dag brukes i sprøytebetong i tunneler. Dette tverrfaglige prosjektet samler trefiberprodusenter, betongentreprenører, FoU (SINTEF og WoodWorks! Klyngen) og Statens Vegvesen. Det er planlagt å være ferdig på nyåret 2026.
I Statens Vegvesen sine vegnormaler er det krav om å bruke brannsikker betong i
betongtuneller. Samtidig brukes meget brennbart isolasjonsmateriale på baksiden av betongen i bergtuneller. For å begrense faren for eksplosiv betongavskaling ved brann, har det vært spesifisert innblanding av en spesifikk brannsikringsfiber i plast (PP-fiber), i en mengde på to kg pr m3 betong.
Skulle det oppstå en brann vil PP-fibrene smelte, noe som fører til at damptrykket inne i betongen slippes ut, slik at man unngår eksplosiv betongavskaling. Dagens krav om bruk av PP-fiber har vært uforandret i mer en 20 år, og ble utformet på basis av undersøkelser
og brannforsøk sent på 1990-tallet og tidlig på 2000-tallet. Dagens krav medfører følgende utfordringer:
- Omtrent 5 % av betongvolumet med PP-fiber havner på bakken/tunellsålen under sprøyting, spres i tunnelen og følger med vannet ut fra tunnelen. Dette gir miljøutfordringer i form av forurensende avrenning og vannhåndtering.
- PP-fiber gjør fersk betong svært seig. For å kunne produsere støpbar betong, må den lages med et høyt sementinnhold. Sement har et høyt CO2-avtrykk, så av miljøhensyn er det om å få ned bruken av sement. Dette kan bruk av trefiber bidra til.
- Den seige betongen er utfordrende både å produsere og å bruke mtp. å oppnå god utførelse.
Prosjektet skal undersøke om man kan oppnå den samme brannsikringseffekten med
innblanding av trefiber isteden for PP-fiber. Trefiber inneholder bl.a. polymerene hemicellulose, lignin og cellulose. Disse vil ikke smelte, men heller forkulle, og kan på den måten ta opp damptrykket fra betongen rundt. Trefiber er fornybar og 100 % nedbrytbar.
Dersom prosjektet er vellykket og markedet går over til trefiber med bedre klimaregnskap og bedre pris, kan man redusere bruken av PP-fiber med minst 100 tonn per år ved tunellbygging i Norge. I tillegg til å redusere mengden plastfiber i den ferdige betongen i tunnelen, reduseres også tapet/sølet av PP-fiber som oppstår ved bruken av sprøytebetong. Det er også en stor fordel med trefiber i betong ved gjenvinning av sprøytebetongen, fordi trefiberen er bionedbrytbar.