Nyheter

Epigenetikk inn i Skogbrukets planverktøy

Prosjektet startet våren 2017, med kontrollerte krysninger over hele landet, og varer til 2019.

Foto av: Arne Steffenrem, Skogfrøverket

Klimatilpasset skogbruk

Skogfrøverket og NIBIO samarbeider kontinuerlig for å forbedre veiledningen som gis til skogeiere, slik at de lettere velger optimale plantematerialer som er godt klimatilpasset. Godt klimatilpassede planter har lavere risiko for klimaskader, samtidig som de utnytter vekstsesongen fullt ut.

Genetisk vs. epigenetisk tilpasning

Gran er både genetisk og epigenetisk tilpasset. Genetisk tilpasning skjer gjennom seleksjon drevet av konkurranse, sykdom og klimatiske påkjenninger gjennom mange generasjoner. Denne dynamikken er relativt treg i forhold til forventede raske klimaendringer. De siste tiårene har man imidlertid oppdaget at gran har en effektiv epigenetisk tilpasning av vekstrytme, og dette er en mye raskere mekanisme i tilpasningen. Mye tyder på at det er epigenetisk regulering som påvirker hvordan DNA leses og overføres til genprodukter. Dette kan endres gjennom miljøpåvirkning uten endring i selve DNA. Reguleringen som ofte observeres er et «minne» som treet har fra den tiden det var embryo i et frø. Dersom embryoet erfarte høye temperaturer den sommeren og høsten frøet modnet, så vil treet være mer tilpasset et varmere klima. Gran har altså en mekanisme for klimatisk tilpasning som er rask -og kanskje veldig viktig ift. de klimatiske endringene vi kan stå overfor.

Pollenposene isolerer de fleste hunnblomstene slik at man har kontroll på bestøvningen. Slik vet de at de samme fedrene krysses med de samme mødrene på alle 8 forsøks-lokaliteter.

Utformingen av prosjektet

For å kunne utnytte denne kunnskapen til å gi optimal veiledning til skogbruket, er det viktig å vite hvor sterk denne epigenetiske reguleringen er. I dette prosjektet prøver de derfor å finne ut hvor store endringer i granas klimatilpasning vi kan forvente ved en gitt temperaturøkning. Forskerne har i den forbindelse plassert ett sett av foreldretrær som «kloner» plantet i store potter på 8 forskjellige lokaliteter fra Ås i sør til Mosjøen i Nord, der de produserer frø. De krysser de samme mødrene og fedrene på alle lokalitetene, slik at forskjellen kun blir breddegrad og temperatur for der frøet produseres. Genetikken holdes altså konstant. Krysningsarbeidet avsluttes nå og ser ut til å ha vært svært vellykket.

Granas hunnblomster står som et luftfilter og fanger opp pollens som blåser forbi. Denne er ikke isolert og vil bli bestøvet fra omkringliggende skog i området.

Skal gi en modell

Prosjektet skal gi grunnlag for en modell. Vi antar at denne kan være relativt enkel, da det skal være mulig å estimere hvor mye en gitt temperaturøkning på gitt breddegrad endrer neste generasjons krav til temperatur for vekst-start om våren, strekningsvekst på sommeren og herdighetsutvikling på høsten. Utfordringen blir nok samspillet mellom temperatur og breddegrad (fotoperiode), sier Arne Steffenrem som er prosjektleder ved NIBIO.

Hunnblomster som er isolert med pollenposer og bestøvet med gult pollen.

Prosjektet ledes fra Steinkjer av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), og gjennomføres i nært samarbeid med Oppland Skogselskap, Mjøsen Skog, Allskog og Skogfrøverket. Prosjektet er finansiert av Utviklingsfondet for Skogbruk, Skogtiltaksfondet og Skogfrøverket.