Miljø og Klima
Den skog- og trebaserte verdikjeden har stor positiv klimaeffekt og hensynet til naturverdier står høyt.
Skog og klima
Hver gang du velger et treprodukt, bidrar du til kimakutt.
Verdikjedens samlede positive klimaeffekt er omtrent 30 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Dette utgjør rundt 60 % av Norges totale klimagassutslipp. Effekten kommer fra opptak av CO2 i skogen i vekst og ved at produkter laget av/fra tre brukes i stedet for produkter med stort klimafotavtrykk. I tillegg lagres CO2 i trematerialer. I skogindustrien brukes for det aller meste fornybar energi, noe som gir lave utslipp fra sjølve produksjonen.
Det er gode muligheter til å øke verdikjedens positive klimabidrag. Men det kan også gå feil vei ved dårlig forvaltning. Det gjelder å holde skogen i god produksjon for å ha tømmer å hogge også framover. Videre må vi bruke trevirke i størst mulig grad, i stedet for andre materialer, til en rekke formål i samfunnets tjeneste. Går produksjonen i skogen derimot ned, blir opptaket av CO2 lavere og vi får ikke så store fornybare ressurser å bruke til materialer og produkter.
Første bud er å plante etter at et område er hogget, eller forynge ved naturlig gjenvekst, og stelle ungskogen som kommer opp godt. Man må satse på å ha mest av det treslaget som vokser best på det aktuelle arealet. Dette sikrer man ved å plante. Det er svært viktig å hogge skogen på optimalt tidspunkt, mht trærnes alder på det enkelte voksestedet. For at skogbruket skal ha noen funksjon, må vi ha en industri som kan foredle tømmeret. Til det trengs en mangfoldig skogindustri. Videre er det om å bruke treprodukter der de egner seg, og det er faktisk til de fleste formål. "Til slutt" - det er egentlig ikke noen slutt - skal trevirket helst resirkuleres og gjenbrukes mange ganger. Da oppnår vi størst klimaeffekt og verdiskaping.
Skog og miljø
Hogst av tømmer påvirker artene og deres livsmiljø. Men når skogen vokser opp igjen, vil forskjellige arter trives i forskjellige stadier av skogens utvikling, og komme tilbake. Mellom områder som hogges, er det mye skog som står urørt i lang tid. I Trøndelag har det for eksempel ikke blitt hogget tømmer på 60 % av skogarealet siden en eller annen gang før 1940, som er den tida man la om til bestandsskogbruk.
Noen arter rekker ikke å etablere seg i et skogområde som hogges hvert 70.-90. år. Derfor avsetter skogeierne nøkkelbiotoper, som en del av miljøhensynene og sertifiseringssystemet. Dette er arealer som skal få utvikle seg fritt og der det ikke skal hogges tømmer. I tiurleikområder, der det er rovfuglreir og i kantsoner mot vann og vassdrag er det store begrensninger på hogstaktiviteten.
Store arealer er dessuten ikke tilgjengelige for hogst, enten fordi man ikke kommer seg dit for å hente ut tømmeret av fysiske årsaker, eller fordi det er for dyrt å hente det fram. I tillegg fredes de mest verdifulle skogarealene etter lov. Summen av alt dette gjør at det kun drives skogbruk på deler av skogarealet.
Skogbrukets aktivitet reguleres gjennom lovverket og sertifiseringssystemet, som er en avtale mellom skogbruket og miljøsiden om hvordan skogbruket skal drives. Nær sagt all skog i Norge er sertifisert.
I dag er det en positiv utvikling for svært mange skoglevende arter. En rekke parametere som er viktig for det biologiske mangfoldet utvikler seg også i en positiv retning, noe som er godt nytt for framtida. Utfordringene er i stor grad knytta til å ha nok død ved i skogen, fordi de mest sårbare artene har død ved som et viktig livsmiljø. Sjøl om mengden død ved øker ganske kraftig i dag, kan det være utfordringer med å sikre dette på lang sikt.
Skogbruket ønsker å ta ut de utvokste og gamle trærne før de dør. For å ha noenlunde jevn tilgang til nok død ved av store dimensjoner, er det viktig å ha noe ordentlig gammel skog, der en del trær får dø og bli værende i skogen. Dette sikres delvis gjennom måten skogbruket drives på i dag, men det er også viktig at man raskt får fredet 10 % av skogen, som er det målet Stortinget har satt.
Fakta om biologisk mangfold i skog
De store tallene for biologisk mangfold og parametere knytta til dette i skog viser:
- All skog er sertifisert; 70 000 nøkkelbiotoper på til sammen 1 mill daa er avsatt til fri utvikling.
- Areal gammelskog er doblet de siste 20 år.
- Død ved har økt med 50 % siste 20 år.
- Mengden lauv øker.
- Det er en bedring på rødlista
- 60 % av artene lever i skog
- Men «kun» 48 % av de trua artene lever i skog.
- Noen sitater fra Rødlista:
- Det er flere arter som får en lavere, dvs. mindre alvorlig kategori, enn en høyere kategori - motsatt av den generelle utviklinga.
- Økt kartlegging har ført til mange nye funn av rødlistearter og mange populasjoner er større enn tidligere antatt.
- Flere arter som tidligere ble vurdert å være i nedgang, har nå enten gått ut av Rødlista eller har fått en lavere kategori som følge av at nedgangen har avtatt eller opphørt.