Kunnskapsbase

Her i kunnskapsbasen vil vi presentere dokumenter og annet som kan bidra til å øke din kunnskap. Det gjelder både egne rapporter, fra for eksempel prosjekt vi har gjennomført, og rapporter og dokumenter andre har laget, som vi kan koble til.

Dokumenter

Egne rapporterRelevant kunnskap

Samfunnsøkonomisk nytte av å fjerne flaskehalsene i tømmertransport på offentlige veier i Trøndelag

Rapporten presenterer beregninger av den samfunns-økonomiske bruttonytten av å fjerne flaskehalser for tømmertransport i Trøndelag fylke. Basert på de forventede hogstvolumene i en 40-årsperiode, 2025-2064, beregnes de samfunnsøkonomiske kostnadene ved å transportere tømmeret fra skog til destinasjon gitt dagens vegklassifisering. Disse kostnadene sammen-liknes med estimerte kostnader hvor det tillates å kjøre tømmer med fullastet korthenger (vegklassifisering Bk10/50t - 19,5m), og hvor det tillates å kjøre tømmer med fullastet langhenger (vegklassifisering Bk10/60t - 24m). Basert på dette beregnes samfunnsøkonomisk bruttonytte av å oppgradere vegklassifiseringen til bruk av fullastet korthenger til en nåverdi på 22 millioner kroner for tidsperioden 2025-2099, hvorav 13 millioner kroner er på kommunale veger. Ved oppgradering til tømmertransport med fullastet langhenger for alle veger i Trøndelag blir bruttonytten beregnet til 640 millioner kroner for tilsvarende periode, hvorav 240 millioner kroner er på kommunale veger. Ettersom vi i dette arbeidet ikke inkluderer tiltakskostnaden ved veioppgradering til høyere bruksklasse, vil vi ikke kunne si noe om nettonytten av oppgraderingen.
Rapporten finner du her, under Infrastruktur
Elektrisk tømmerbil.

Bærekraftig tømmertransport

Biltransport av tømmer utgjør over halvparten av skogbrukets CO2 utslipp. Gjennom de siste tiårene har det skjedd en strukturering av foredlingsbedriftene til stadig færre, større enheter. Gjennomsnittlig transportavstand har av den grunn økt. I tillegg har det vært et stort trykk på hogst av «industrinær skog», og en større andel av den hogstmodne skogen vil framover stå lengre fra foredlingsbedriftene. Dette påvirker CO2-utslippet i negativ retning. En del av vegnettet er gjennom de senere år blitt oppskrevet til tillatt totalvekt 60 tonn, noe som har påvirket CO2 utslippet i positiv retning. Bærekraftrapportering fases inn som et krav for bedrifter, først de store, men de mindre blir raskt involvert som leverandører til de store. I den skog- og trebaserte verdikjeden har det skjedd en stor omlegging til i stor grad å bruke fornybar energi i industrien. Transporten av tømmer og ferdigvare gjøres imidlertid fortsatt vesentlig med bruk av fossilt drivstoff. Transport utgjør derfor en relativt stor, og økende, andel av klimagassutslippet i bærekraftrapportering, noe næringa ønsker å gjøre noe med. For Statskogs samlede klimagassutslipp utgjør for eksempel tømmertransport ca. 75 % av klimagassutslippene fra foretaket. (Ref: Klimaregnskap, årsrapport 2024). Det er et uttalt mål for Statskog å redusere egne utslipp, og det er da helt avgjørende å finne nye, framtidsretta løsninger for tømmertransporten. Vi har derfor engasjert oss i å forsøke å finne fram til fornybare transportløsninger for tømmer fra skogen til industrien.
En gruppe mennesker samlet rundt en bjørkestokk det er saget en planke av.

Økt og bedre utnyttelse av lauvtre i Trøndelag – forprosjekt

Lauvtre utgjør en fjerdedel av stående volum i Norge, men avvirkning for salg er lav (280 000 m3 i 2024). Bare 1 000 m3 av hogsten for salg i 2024 er registret som skurtømmer i lauv, og 170 000 m3 er eksportert som massevirke til Sverige, uten forutgående sortering. Samtidig anslår SSB et forbruk av lauvvirke til brensel på 1,38 million m3 (2024). Bjørk utgjør om lag 17 % av det totale stående volum i Norge og en gjennomgang av statistikken fremhever skeivhet i råmaterialutnyttelse i Norge. I Trøndelag står det 14,5 million m3 bjørk uten bark (hengebjørk og dunbjørk) i produktiv skog, 1,6 million m3 på høy bonitet (≥17) samt 7,1 million m3 på midlere boniteter. 7,5 million m3 i hogstklasse 5, med en årlig tilvekst på 0,39 million m3 (ref.: Zimmer K, Hylen G., Kuehne C., Hanssen KH., Fløistad IS, Smith A (2023). Bjørk i Norge. NIBIO rapport 9/63/2023). I Trøndelag ble det bare registrert ett lass med 39 m3 skurtømmer lauv i 2024, mens antatt potensiale av avvirkning og videreforedling av sagtømmer i bjørk er mye større. Det er derfor et betydelig verdiskapingspotensial. Prosjektet har sett på muligheter til å øke verdiskapingen fra lauvtre i Trøndelag, med fokus på bjørk.

Video og Woodcast

VideoWoodcast
Last flere ressurser