Alle scenarier fra FNs klimapanel (IPCC) som begrenser den menneskeskapte oppvarmingen til 1,5 grader, forutsetter bruk av tiltak som fjerner karbon fra atmosfæren. Påskoging og bruk av bioenergi, med karbonfangst og lagring i skog og trekonstruksjoner, er de karbonfangsttiltakene som er best utredet av FNs klimapanel.
Noen grunnleggende spørsmål bør besvares før nye klimatiltak behandles politisk. Som:
– Er klimakrisen den alvorligste miljøtrusselen verden står overfor?
– Er det mulig å ivareta dagens naturbiotoper i Norge med en global temperaturøkning på 2 grader?
– Hvilke klimatiltak vil ha størst effekt, og minst negativ konsekvens?
– Hvordan få størst mulig effekt av påskoging, og karbonlagring i skog og treprodukter?
Svarene på disse spørsmålene vil alle peke mot påskoging og mest mulig effektiv skogproduksjon som nødvendig strategi.
I dag fjerner norske skoger 25 millioner tonn CO2 netto fra atmosfæren hvert år. Dette tilsvarer halvparten av det menneskeskapte utslippet i Norge. Grunnen er at volumtilveksten i norske skoger er langt høyere enn det årlige hogstvolumet, fordi vi har stor andel ung produksjonsskog som ble plantet etter krigen.
Men skog i Norge kan bidra med enda mer effektive klimatiltak. Vi er for å plante og hogge sitkagran der det er gjort med tanke på å drive et aktivt skogbruk, og der det ikke er fare for unormal spredning. At det historisk ble gjort feil ved utplanting av sitkagran, f.eks. som leplantinger på kystlynghei, må ikke hindre oss i å ta i bruk de mest effektive klimatiltakene i dag. På vanlig skogsmark er sitkagranas spredning moderat, og litt under nivået til vanlig gran.
Opptaket av CO2 i sitkagran er 64 prosent større enn i skog av norsk gran, og i snitt blir det 53 prosent mer tømmer med sitkagran enn norsk gran. Planter du ei sitkagran lagrer du og fanger over ett tonn CO2 i løpet av dens levetid, det betyr at du må plante to sitkagraner hvert år for å dekke inn utslippene fra bensinbilen din. Og i tillegg får vi et grunnlag for langt større verdiskaping i norsk skog- og treindustri.
Vi snakker om å plante sitkagran på langt under 10 prosent av det totale skogarealet, ikke en nedbygging av truede områder. Skogvernet og miljøhensyn ivaretar det biologiske mangfoldet i Norge, men der det skal plantes skog for å produsere må volum, klima og økt CO2-opptak være tellende.
– Planter du ei sitkagran lagrer du og fanger over ett tonn CO2 i løpet av dens levetid, det betyr at du må plante to sitkagraner hvert år for å dekke inn utslippene fra bensinbilen din.
Ole Bakke, daglig leder Skognæringa Kyst
Sitkagrana er et fantastisk treslag. Den tåler godt storm, den tåler salt og er svært hurtigvoksende. Med en dokumentert høyere vekst på 40-80 prosent bidrar sitkagran til en større karbonfangst enn tradisjonell norsk gran, og det blir mer tømmer ut av hver stokk. Kvalitetene til sitkagrana er også ettertraktet. De lange og seige fibrene gjør den svært sterk, og utenfor Skandinavia brukes den som konstruksjonsvirke i bygg.
Jeg ble positivt overrasket over at Høyre nå vil ta debatten om sitka på et faktabasert grunnlag, slik utvalget i Høyre med Sandra Bruflot i spissen foreslår. Jeg har derfor en klar forventning om at de andre politiske partiene følger opp invitasjonen fra Bruflot om å tenke på hvordan skogen best kan settes i stand til å gjøre et bidrag for klimaet. I tråd med anbefalinger fra Miljødirektoratet håper jeg derfor vi kan legge til rette for at skogbrukere får plante sitkagran der den er godt egnet for skogproduksjon, men ikke i konkurranse med kystlynghei og som leplanting.
For Skognæringa Kyst SA
Ole Bakke