Om vi bruker 1000 milliarder mer nå under koronautfordringen er ingen «big deal». Nå er tiden for å investere, pandemitilpassete investeringer. Alt ligger til rette for å utvikle hagebyer i distriktene – i tre med trær.
Tekst: Norsk Skogbruk for WoodWorks!
Det er sjefsøkonom i Eika Gruppen Jan Ludvig Andreassen som ser inn i krystallkula med økonomisk faginnsikt i bunnen på webinar-serien til Woodworks! i mai.
Bomiljøene er fundamentene
– Da kraftverk og industrietablerer Sam Eyde kom til Rjukan første gang, startet han ikke med det industrielle. Han begynte med å bygge en flott bolig. Det skulle bli starten på et attraktivt boligområde for folk, som la grunnlaget for bosetning og dermed arbeidskraft til industrien. I dag er områdene på Unescos verdensarvliste. Eyde viste betydningen av gode bo-områder. Det gjelder i dag også, starter Andreassen.
Han ber oss ha historien som et bakteppe før han kartlegger dagens kaotiske kronasituasjon og hva han mener politikerne bør satse på for å komme ut på andre siden med et bærekraftig og godt samfunn å leve i.
Svarte svaner
– Dagens situasjon er uforutsigbar. IMF pleier å spå utviklingen et stykke fram i tid. Nå sier de åpent at de ikke tør si noe utover 2021. Man håper at konsumet spretter opp igjen etter denne smellen. Men det er ikke nødvendigvis slik. Historien om den svarte svanen handler om at kriser kommer gjerne uanmeldt og at vi tror verden er mer forutsigbar enn den er. Det betyr at vi bør ha nok egenkapital og likviditet til å takle det uventede, mener sjefsøkonomen. Han viser til hvordan verden trodde på en BNP-vekst på 3% så sent som i januar, mens man nå er over i negativt lende.
Null rente – til evig tid?
I en krisesituasjon brukes gjerne sentralbanken som brannslukker og Norges Bank var også ute og senket renten raskt. Ikke bare satte man renta til null, men det ble også sagt at man forventet den så lav fram til 2024 .- i en tid da alt flyter. Det er sterke indikasjoner på en nullrente inn i evigheten, mener Andreassen. Han opplever at folk har begynt å tro at den ikke kommer opp igjen.
Det gjør imidlertid investeringer lønnsomt. – Da har man en gunstig internrente i prosjektenes business case som legger grunnlaget for nye investeringer, og utvikling i norsk økonomi, mener Andreassen. Økonomen viser kurver over hvordan investeringene i fastlands-Norge var på vei opp, men at folk ikke tør nå. Samtidig er det ingen grunn til å la være, mene han. – Smellen i fastlands-Norge kommer ikke fordi konsumet faller. Stort sett har folk jobb, tross alt og vi har lav rente. Folk har midler. Nei, den kommer av manglende investeringer. Politikerne må ta tak i investeringsbildet. Byggebransjen får problemer i 2020 2021. Her kan politikerne bruke godt med penger, gjerne opp til 50 milliarder for å motvirke nedgangen vi har, mener Andreassen. Han er ikke redd for å bruke av oljefondet i denne situasjonen. Så er enkelte redde for inflasjon og ustabil økonomi på grunn av for stor oljefondbruk. Men Andreassen er ikke redd. – Handlingsregelen på 3 og 4% kan legges bort i en slik krisesituasjon. Vi har ikke sett noe liknende siden krigen. Det er ikke problematisk. Vi hadde 2400 milliarder på bok under forrige krise. Nå har vi fire ganger så mye. Vi kan fint bruke 1000 milliarder nå på dette – det er ingen big deal, mener han. Og vi bør investere – grønne investeringer og i nye byer og boligområder. For boligområdene er viktige, jamfør Sam Eyde.
Inn i pandemienes tidsalder?
Andreassen tror vi er inne i en pandemi-tidsalder. (Noe som kan leses flere steder). Og da mener han vi må tilpasse det samfunnet vi nå bygger med nye investeringer. Slik blir plass, og frisk luft viktig. – Dette går ikke over med det første. Smittespredning er noe vi må forholde oss til lenge fremover, tror jeg. Og går vi hundre år tilbake i tid var smitte et stort problem, både influensaer og bakteriespredning og spanskesyken. Dette bekjempet man med mer frisk luft. Og det var da hagebyene utviklet seg som konsept. Vår Ullevål Hageby ble blant annet utviklet da. Jeg tror vi nå er klare for en moderne variant av hagebyene. Den gang ble mye bygd i mur. Nå kan vi bruke mer tre. Da er det lettere å utvide boligene. Vi kan tenke oss hele bydeler og hagebyer bygd i tre. Folk vil bo sammen, men trenger avstand og tilgang til frisk luft og naturen. Det betyr et senter der folk kan jobbe, ha fritidsaktiviteter , shopping og skole med gang og sykkelavstand til boliger med en hageflekk som ligger ut mot naturområder. (se bilde av hagebyideer for 100 år siden). Arkitektene sier dette er arealkrevende, men vi har mange småsteder i Norge som kan utvikles slik. Og Koronatiden nå har vist oss at vi med digitale hjelpemidler lett kan arbeide med avstand til sentrale strøk. Desentralisering av sentrale oppgaver er lettere enn noen gang nå. Vi kan lett ha et departement på et småsted i Norge. Dette er en god fremtid, tror Andreassen.
Eksempelvis nevner han regjeringskvartalet. – Man vil gjenreise et trangt bygg, der alle må reise tett på t-bane og buss for å komme på jobb og møter, ta små heiser og sitte i åpne landskap midt byen. Jeg tror et nytt regjeringskvartal bør bygges utenfor byen i pandemienes tidsalder. Nå hører jeg også at statsbygg er satt til å se på om nye byggeplaner er pandemisikkert. Kan det blir en campus utenfor byen? Spør Andreassen.
Crystal Palace
Til viser han hvordan engelskmennene løste verdensutstillingen i 1851 med å bygge et kjempestort drivhus for alle aktivitetene. De har også mye dårlig vær. Det har til og med gitt navn til et fotball-lag, nemlig Crystal Palace. – Vi må tenke out of the box. Og nye klimavennlige løsninger, energieffektive og bruk av nye materialer. Men ideen om å samle aktiviteter i en stor bygning, gjerne en glasspaviljong i midten av en ny hageby og ny nabolagsutvikling i småsamfunn rundt om i Norge er et «Tilbake til fremtiden-konsept» som kan gi pandemisikre samfunn. Og investeringene bør skje nå! Alle trender i tiden viser det, nullrente, anledning til å bruke oljefondet og behovet for aktiviteter i byggebransjen. For som Sam Eyde så riktig konkluderte, – gode bo-samfunn er fundamentet for en god samfunnsutvikling og verdiskapning, mener sjefsøkonom Andreassen.