Det forteller forskerne Ari Hietala og Helmer Belbo ved Nibio på webinar i regi av Woodworks!
Taper 15% av verdiene
– Undersøkelser vi har gjort der man har kategorisert råtebefengte trær fra hogstmaskinene ved hogst, viser altså at hvert femte tre i produksjonsskogbruket er angrepet. Det utgjør omtrent 10% av volumet. Rotråta kan gå opptil fire meter opp på stokken, mens honningsoppen sjelden overstiger en. Det betyr at det blir rotstokken som angripes og sagtømmerandelen som lider under soppskadene. 10% volumtap gir derfor et økonomisk tap på rundt 15%. Vi vil komme med flere tall etterhvert. Prosjektet vårt har gått fra 2018 og vil gå fram til 2022, forteller Helmer Belbo. Tidligere har Halvor Solheim anslått tapet til rundt 100 millioner kroner i Norge. Vi er imidlertid ikke alene om de omfattende råteskadene. Dette er et europeisk problem sog EU regner et tap på mellom 5 og 7 milliarder kroner.
Biologisk kontroll
Ari Hietala påpeker at stubbebehandling ikke er påbudt i Norge og heller ikke brukes i særlig stor grad. Men mener det vil ha god effekt mot råte. Derfor gjør både svensker og finner dette i stor grad.– Finnene begynte allerede på 90-tallet å behandle alle stubber med sprøyting fra hogstaggregatet under hogst. Siden rotråte kan leve i stubber i opptil 50 år og i røttene i 20 og 30, vil effektene av den behandlinga vise seg først om noen tiår, så resultatene lar foreløpig vent på seg, men finnen har altså stor tro på gode effekter av tiltaket, sier Hietala.
Godt klimatiltak
Belbo viser også at vi kan hente en stor klimagevinst ved å bekjempe råten. – 140.000 dekar hogges hvert år i den såkalte sporuleringssesongen, altså når sporene smitter (om vinteren skjer ikke dette). Hvis alt dette stubbebehandles viser simuleringer at et års råtekamp kan gi 1 million tonn CO2-binding framt il år 2100. I tillegg kommer substitusjonseffektene det har at trærne produserer mer sagtømmer som kan brukes som CO2-lager i klimakampen når det er klart. Alt til en kostnad av 50 kroner/CO2-tonnet, forteller Belbo. Til sammenlikning skal Sintef ha antydet en kostnad på rundt 800 kr/tonnet på de nye store fangst og lagringsprosjetkene som ble gitt støtte over statsbdusjettet. At råtebekjempelsen også gir bedre verdiskapning er en selvfølge. Belbo har regnet ut at samme råtebehandlinga vil gi 500.000 m3 ekstra sagtømmervolum. En vinn-vinn-effekt altså.
Granstoffer til medisin
Hietala fortalte at Nibio også arbeider med å finne praktisk nytte av råteproblemet i norsk gran. For trærne har opptil flere forsvarsverk mot sykdom og råte, både mekaniske, men også kjemiske. – I veden settes det i gang produksjon av mange stoffer for å motvirke råteangrep, mest fenoler. Vi arbeider med å identifisere og kartlegge kjemiske og bioaktive forbindelser og finne ut hvordan de virker. Målet er å finne mekanismer som kan ha overføringsverdi til medisin, sier Hietala og referer blant annet til oppdagelsen av penicillin som ble gjort ved en tilfeldighet. Svært mange medisiner i dag har utspring fra oppdagelser og mekanismer i naturen. – En patentsøknad fra Nibio som ligger inne nå, går på prosesser rundt et lovende stoff som på markedet kan ha en verdi på opptil 100.000 kroner pr gram, forteller Hietala optimistisk, men konstaterer at det et stykke fram dit. Møteleder Ole Bakke i Kystskogbruket syns utsiktene for bedre tømmerpriser hørtes gode ut med dette.