Klyngen bidrar til nye produkter og løsninger for markedet som vil ha betydning for klimautfordingene. Gjennom konferanseuka ble det gitt en oppdatering på relevante tema, satsninger og prosjekter det jobbes med i og utenfor klyngen.
WoodWorks! jobber med bærekraftige løsninger som erstatter fossile, som kan lagre CO2 i materialene, og som vil gi lønnsomme, grønne industriarbeidsplasser i fremtiden.
Fredag 4.desember. Mange muligheter med bruk av trefiber
Fra Verdiskaping fra rivingsvirke til nye treimpregneringsmiddel laget fra restfraksjoner.
Det er trendy å gjenbruke rivningsvirke når man bygger hjemme, men hvordan får man verdiskaping på trefiber fra rivningsvirke i stor skala? Hvordan kan man bruke restråstoff for å lage alt fra impregneringsmiddel til tre til granulat på kunstgressbaner. Dette var temaer som ble diskutert på WoodWorks! Webinaruke med tittel «Mange muligheter for bruk av trefiber».
Innlegg og innledere
- Forbedret verdiskaping og bærekraftig utnyttelse av rivningsvirke, ved Andreas Nenningsland, forsker RISE PFI AS
- RoyalGreen – Bruk av restfraksjoner og fornybare ressurser i Royalimpregnering, ved Jost Ruwoldt, forsker RISE PFI AS
- Grønt bionedbrytbart granulat for kunstgressbaner, ved Lars Johansson, ved Lars Johansson, seniorforsker og Birgitte Hjelmeland McDonagh, begge RISE PFI
Torsdag 3.desember. Presisjonsskogbruk for bedre ressursutnyttelse
I det første innlegget fra Joachim Heppelmann fikk vi se hvordan han har brukt droner til å registrere kjøreskader i terrenget etter hogst, og lagt dette over terrengmodeller med grunnvannskart. Sammenhengen mellom grunnvannsstand og kjøreskader i terrenget er tydelig. Digitale grunnvannskart ser derfor ut til å være et godt utgangspunkt for å lage digitale planleggingsverktøy som gjør det mulig å unngå nedkjøring og store terrengskader ved terrengtransport av tømmer i barmarksesongen. Det gjenstår å kjøre større datamengder gjennom modellen for å få sikrere resultater, samt å legge inn værmodeller for å utvikle applikasjonen videre. Joachims prosjekt er en del av Tech4Effect programmet, som støttes av EUs Horizon program, og Bioøkonomiprogrammet.
Så kom Johannes Rahlf, og presenterte et forskningsprosjekt der en har sammenlignet stammeprofiler fra hogstmaskiner med de gamle produksjonstabellene som brukes til volumtaksering av skog i Norge. I Midt-Norge er det brukt stammedata fra to hogstmaskiner som har gått for ALLSKOG. Det har lenge vært gjort inntrykk av at produksjonstabellene for granskog nord for Dovre har overvurdert volumene. Det er derfor ganske overraskende at forskningsprosjektet viser et veldig godt samsvar mellom produksjonstabellene og stammedata fra hogstmaskin. Det skulle derfor ikke være nødvendig å lage nye volumtabeller for skog i Midt-Norge.
Tredjemann fra skogforskningen var Rasmus Astrup. Han fortalte om prosjektet «Presisjonsskogbruk for å redusere råtefrekvens». Prosjektet er gjennomført med hogstmaskiner som datasamlere. Slik har råte ved hogst blitt registrert, og kobla mot bl.a. bonitetskart. Prosjektet, som ikke er avslutta enda, skal munne ut i noen klare anbefalinger for ulike forhold, for å unngåhøy råtefrekvens i framtida. Dette kan være treslagsskifte til furu/iauv, unngå det gamle rådet om å plante ved stubber m.fl. Stubbebehandling ved hogst i sommerhalvåret er effektivt bare der du ikke har rotråte fra før.
Til slutt hadde Monica Grindberg en oppsummering der hun fortalte hvorfor Statskog er med på denne typen FoU-prosjekter, med fokus på langsiktig optimal verdiproduksjon i egen skog.
Innlegg og innledere
- Wheel ruts, DTW maps and drones: Can we reduce soil damages from harvesting?, ved Joachim Heppelmann, postdoktor, NIBIO
- Sammenligning av stammeprofiler fra hogstmaskiner og eksiterende volum og avsmalningsfunksjoner – trenger vi oppdaterte modeller? ved Johannes Rahlf, forsker, NIBIO
- Presisjonsskogbruk for redusert tap til råte i norsk granskog, ved Rasmus Astrup, forskningssjef, NIBIO
- Avslutning: Synspunkter fra prosjekteier – hvorfor er vi med i presisjonsskogbruket? ved Monica Grindberg, skogsjef, Statskog
Onsdag 2.desember. Privat og offentlig samarbeid øker omstillingshastigheten
I det første innlegg med Tore Myrvold fikk vi innblikk i arbeidet til Midt-Norges største utbygger Trondheim kommune som bygger for ca. én milliard pr. år.
Visjon: Som Norges teknologiske hovedstad, har Trondheim en særskilt mulighet til å gå foran i det grønne skiftet. Et klimavennlig og klimarobust Trondheim vil bli en bedre by å bo, arbeide og leve i. I denne planen setter Trondheim kommune ambisiøse klimamål for både byen og egen virksomhet.
Myrvold ga et innblikk i mange interessante prosjekter hvor Trondheim kommune setter klare miljøkrav i sine prosjekter, men samtidig opptatt av at utviklingsgraden ikke er høyere enn at normal konkurranse i entreprenørledet opprettholdes.
Andreas Stenstad ga oss en god og solid innføring i mulighetsromme for bærekraftig byggeri med tre som hovedmateriale.
Kjell Larsen fra Pipelife Norge ga et veldig godt innblikk i hvordan denne bedriften tenker bærekraft. Pipelife har levert miljøregnskap siden 2010, og har egne unike EPDer.
Pipelife etterlyser mer handlekraft fra de offentlig innkjøperne, noe som ville ha satt mer fart og hastighet i De grønne skiftet. Fire år etter LOA innførte krav til klima-/ miljødokumentasjon ved offentlige anbud, har vi ikke blitt forspurt på dokumentasjon en eneste gang! Fire år etter LOA innførte krav til klima-/ miljødokumentasjon ved offentlige anbud, har vi ikke blitt forspurt på dokumentasjon en eneste gang!
Det ble vist til riksrevisor P.K. Foss sin kritikk til sin egen regjering i implementering av loven om offentlige anskaffelser og prioritering av klimaverdier med minst 30%. Pipelife ønsker etterspørsel av gode løsninger i stedet for beskrivelse av «hyllevarer». De offentlige har gjennom sine innkjøp kraft og muligheter til å tilrettelegge for innovasjonsbasert vekst i Norsk industri.
Innlegg og innledere
- Innledning, ved Magne Løfaldli, prosjektleder BYGG WoodWorks!
- Trondheim kommune – samhandling med det lokale næringsliv for å sikre bærekraftig utvikling, ved Tore Myrvold, utbyggingssjef Trondheim kommune.
- Det offentliges kraft til å få fart på det grønne skiftet, ved Kjell Larsen, Bærekraftsdirektør, Pipelife Norge AS.
- Hvordan kan byggeri bli mer bærekraftig?, ved Andreas Stenstad, Norsk Treteknisk Institutt.
Tirsdag 1. desember. Ta i bruk den bærekraftige lauvskogen
Ole Bakke innledet med å vise oversikt over bjørkeressursen i Trøndelag. Tallene fra Landsskogstakseringen viser at det står 1,2 mill m3 hogstmoden bjørk på høg bonitet i Trøndelag. 43% av denne ressursen står i rene lauvbestand, og den årlige tilveksten er 164.000 m3. Webinaret hadde størst fokus på bjørk, fordi denne ressursen er størst, og fordi vi vet mest om bjørka. Men vi registrerer også stigende etterspørsel etter innvendig kledning av f.eks. gråor. Bror-Inge Dahlgren skulle hatt et innlegg om produksjon av møbelemner av bjørk ved Bjørktra Timber i Sverige. Dette ble kansellert grunnet sjukdom, men Ole viste en kort presentasjon av det svenske sagbruket.
Lars Johanson viste fram ulike anvendelsesområder for massevirke og flis av bjørk. Bjørk er attraktiv råvare for mange typer produksjoner, og bare på cellulosefabrikken MMK Follacell har de et underskudd på leveranse av Midt-Norsk bjørkefiber på ca 15.000 m3 i året – noe som vil tredobles med de utbyggingsplanene som foreligger på fabrikken.
Helge Hvoslef er prosjektleder for bjørkeprosjektet i Glommen Mjøsen Skog, og han fortalte om mange spennende anvendelsesområder for bjørk – alt fra medisiner til matemballasje og engangsbestikk. Bjørk finnes i to varianter, hengebjørk og dunbjørk. Hengebjørk vokser raskest, og har best kvalitet, men utgjør bare 10% av bjørkevolumet, og da særlig i lavlandet Østafjells. Skogfrøverket starter nå planteproduksjon av hengebjørk fra frøplantasjer. Det startes nå et nisjesagbruk for bjørk i Ringsaker, som skal spesialisere seg på å lage emner til tannpirkerproduksjon i Jordan.
Finn Martinsen viste fram småskalautstyr som kan egne seg til skurlastproduksjon av bjørk. Hans firma importerer slikt utstyr fra Slovenia, hvor de har kommet langt i produksjon av slikt spesialutstyr.
Katrin Zimmer presenterte resultater fra en spørreundersøkelse som NIBIO har kjørt i sitt bjørkeprosjekt. En overraskende stor andel av næringsaktørene som ble spurt hadde svart at bjørk bare egner seg til ved. Videre viste hun fram statusoversikter for volum og tilvekst. Hun konkluderte med at økt avvirkning i Norge bare er mulig med en økt mobilisering på furu og bjørk. Hun underbygde også Helges beskrivelse av mulige produkter og anvendelsesområder. Hun avslutta med å drøfte tiltak for å få opp bærekraftige verdikjeder på bjørk. Her trakk hun fram etablering av lauvtreterminaler, spesialsagbruk, tørkeanlegg, styrkesortering og markedsføring av bjørk til designere, arkitekter og konstruktører. Hun avsluttet med å si at det er viktig at utviklingsprosjekter på bjørk inkluderer hele verdikjeden.
Innlegg og innledere
- Innledning, ved Ole Bakke, prosjektleder WoodWorks!
- Bruk av bjørkefiber fra norsk skog, ved Lars Johanson, seniorforsker RISE PFI
- Bjørkeprosjekt Glommen Mjøsen Skog, ved Helge Hvoslef, prosjektleder,
Glommen Mjøsen Skog - Småskalateknologi skurlastproduksjon, ved Finn Martinsen, daglig leder Assesia AS
- Utfordringer og visjoner for økt bruk av bjørk, ved Katrin Zimmer, forsker, Nibio
Mandag 30. november. Innformasjon for nye og gamle medlemmer
– Klimautfordringene er påtrengende, Norge trenger å skape flere arbeidsplasser på fastlandet og havet har snart mer plast enn fisk, startet i dag leder i WoodWorks! Kjersti Kinderås klyngas webinaruka.
Noen timer hver dag denne uka skal klyngen belyse utfordringene og mulige løsninger fra skog- og trenæringa. – WoodWorks! har mål om å sette et nasjonalt fotavtrykk, der skog, fiber og bygg kan bidra til løsningene – som å fortette byene med lette tremoduler på eksisterende bygg og å forske på og utvikle produkter som kan erstatte plast. Klarer vi å fortelle samfunnet alt vi kan gjøre? spurte Kinderås retorisk?
Se hele presentasjonen med Kjersti Kinderås her
WoodWorks! – Merverdi for medlemmene presentasjon ved Kjersti Kinderås i pdf
Skogen – den beste klimakuren
Først ut var Audun Otterstad som fortalte om spørreundersøkelsene som er gjort i høst på akkurat det, både innad i klyngen og utad mot samfunnet. Innad vet vi nok hva skogen er god for. Men utad konkluderer Otterstad med at det har festet seg et inntrykk av at skogen skjøtter seg best selv, hvis vi gjør minst mulig. Samtidig som verden vil ha produkter av tre.
– Mens Klimakur, som er anbefalingene av norske klimatiltak, sier at det å plante og etablere skog er det billigste klimatiltaket vi har. 50 kr tonnet med karbon, mot for eksempel det å elektrifisere norsk sokkel som skal anslås til å koste mellom 1500 og 8000 kroner tonnet. Men da må skogen pleies for å optimalisere potensialet. Bare slik kan vi både sikre råstoff til industri som kan erstatte oljeprodukter og lagre karbon, påpekte Otterstad og synliggjorde altså at næringa fortsatt har en jobb å gjøre for å nå ut til folk og vise hva skogen kan være god for.
Se hele presentasjonen til Audun Otterstad her
Audun Otterstad presentasjon i pdf
3D- fotogrammetri gjør susen
Og for at vi skal utnytte skogens potensial optimalt, og skape norske arbeidsplasser, kreves god lokal videreforedling med moderne og konkurransedyktige løsninger. Samarbeid i klynge kan vise seg å være en fordel da.
Det kunne klyngemedlemmene Ragnar Berg i Norsk Limtre og Svein Erik Knoff fortelle om. Sammen arbeider de med å etablere en helautomatisert produksjonslinje gjennom bruk av 3D-fotogrammetri. Målet er at ny produksjon ved limtreanlegget i Mosvik tilpasses de arkitektoniske behovene i samfunnet, for eksempel med ønske om å bruke lette trekonstruksjoner på eksisterende bygg ved fortetting av byer.
Se presentasjonen til Ragnar Berg og Sven-Erik Knoff her
Sven-Erik Knoff presentasjon i pdf
Grana forsvinner i Mellom-Europa
Videre fikk vi høre at leveranser av tre fra Norden kan bli stadig mer attraktivt i Europa. Jürgen Bauer er leder for skog og treklyngen i Bayern og kunne fortelle om de enorme utfordringene skogbruket har hatt i forbindelse med bille-epidemien i Sentral-Europa. Samtidig som prisene på tømmer har falt som en stein og skogeierne har tapt enorme summer, har sagbrukene opplevd en bonanza med billig råstoff, kunne Bauer fortelle. I tillegg har store mengder tømmer funnet veien til Kina – 700.000 m3 i måneden fra Tyskland og rundt 2,5 million m3 fra Tsjekkia siste året. Kineserne kjøper også trevarer og trelast. Bauer avsluttet med å vise dystre kart over hvor grana vil kunne vokse, ved en temperaturøkning på hhv 2 og 4 grader om 80 år, der de grønne områdene på kartene stort sett var konsentrert om høyereliggende områder. Nordisk gran til europeisk industri kan dermed bli svært attraktivt.
Se hele presentasjonen til Jürgen Bauer her
Jørgen Bauer presentasjon i pdf
Varer erstatter service
Bauer ble etterfulgt av Frank Jullum i Danske Bank som oppsummerte noen av koronaeffektene siste året. Han pekte på hvordan service-produkter er blitt erstattet av varehandel, slik at denne nå er høyre enn den var i februar før korona. Stor etterspørsel hos byggevareutsalgene på grunn av oppussingsfeberen, er et slikt fenomen. Han viste også statistikk som viste hvordan smitten nå gir mindre økonomiske utslag enn ved første smitteutbrudd, fordi vi kjenner bedre til hvordan vi skal håndtere viruset. Og at nyhetene om vaksiner, skaper forventninger om vekst igjen som får kronekursen til å stige.
Se hele presentasjonen til Frank Jullum her
Frank Jullum presentasjon i pdf
Bærekraftig trend – enda sterkere
Kjersti Kinderås oppsummerte at WoodWorks! opplever at trendene før korona med bærekraft og omstilling bare er blitt forsterket under pandemien og at det stadig åpner seg nye og flere muligheter innenfor innovasjon og grønne og bærekraftige prosjekter.