Nyheter

Med treavfall som ressurs

Norge produserer nærmere en million tonn treavfall årlig. Og nesten alt brennes. Men EU krever 55% gjenvinning innen 2030. Hvordan kommer vi dit?

Foto av: Tekst og foto Line Venn for Woodworks!
Norge produserer nærmere en million tonn treavfall årlig. Og nesten alt brennes. Men EU krever 55% gjenvinning innen 2030. Hvordan kommer vi dit?

Det handler altså om å flytte treavfallet høyere opp i gjenvinningspyramiden, og sørge for at det blir til produkter i stedet for «bare» energi. Altså å bli et råstoff og en ressurs som kan gi en høyere verdiskapning – og et bedre klimaavtrykk. Og som på sikt kan bli lønnsomt. Slik kan de politiske driverne kickstarte en prosess som etterhvert kan skape økonomiske drivere for en videre utvikling.

Mange arbeider med idéer og forslag til hvordan dette kan gjøres. Alt fra kartlegging av materialene i hus før de rives. Bedre og mer skreddersydde byggesystemer som minker restene under bygging. Mulige store og dyre renseanlegg for avfallet som genereres. Og til og med enkle tiltak som betongdekker på lagerplassene som sikrer mindre grusforurensning i treavfallet. For renhet betyr alt – hvis vi skal klare å gjøre treavfallet vårt om til et råstoff for nye produkter med høyere verdi enn energi.

Foreløpig er vi langt unna målet. Norge sies endog å ligge bakpå internasjonalt når det gjelder å utnytte treavfallet vårt. Som forøvrig skal være av god kvalitet. Resultatet er at mesteparten av det som er av en god nok kvalitet til ikke å brennes, går på eksport. Bare 10-20.000 tonn videreforedles her til lands. Det skjer hos Retura i Trøndelag, som forsyner Arbor i Hattfjelldal i Nordland med flis fra treavfall til deres sponplateproduksjon. Åpne sinn, fremoverlent og investeringsvillig ledelse og godt nettverk med gode samtaler førte partene sammen. Det har løst en råstoffutfordring for Arbor og skapt et lønnsomt produkt for Retura. Det forteller Petter Segtnan, daglig leder i Retura. Hvordan kan vi få til mer av dette?

Petter Segtnan, daglig leder i Retura

Forsker Lars Johansson i RISE PFI har kanskje noe av svaret? Han kartlegger og undersøker mulighetene for å gjenvinne mer treflis fra avfall til nye produkter. Og hvilke utfordringer som står i veien. Han har størst tro på plateproduksjon til byggesektoren. Men også ulike former for emballasje og dessuten er biokull svært aktuelt – og kan komme fortere enn vi tror, mener han.

Forsker Lars Johansson i RISE PFI er prosjektleder i Woodworks!

For å komme dit ser det ut til å trengs fremoverlente og investeringsvillige bedrifter med åpne sinn. I godt samarbeid med løsningsorienterte og kreative forskere. Samt systemer som stimulerer prosessene og politisk vilje på laget. Da mener Johansson at det som i dag i beste fall er et energitilskudd og verste fall avfall, kan bli til et råstoff og en ressurs inn i sirkulær økonomien. Og med en råstoffboom i verden i dag, høye trelastpriser og et framtidsscenario med biomasseknapphet, kan økonomien bli en driver raskere enn vi tror.

Allerede i dag ser Retura seg om etter ytterligere lønnsom avsetning på sin avfallsressurs. Og flere gjør det samme. For hvorfor sende den ut av landet, når vi kan skape verdier av den her?

Mål om 70% innblanding

I Hattfjelldal ligger Arbor sponplatefabrikk strategisk plassert – omkranset av skog. Men store deler av denne har staten vernet siste tiden. Nå henter de råstoff fra treavfall hos Retura.

Arbor Hattfjelldal i Nordland produserer sponplater og har mål om å blande inn 70% returvirke på sikt. Da håper administrerende direktør Bjørn Jarmund å ta inn mer enn dobbelt så mye flis fra treavfall fra Retura.

– Målet på sikt er 70% innblanding, forteller adm dir Bjørn Jarmund. Han har allerede investert i både utstyr og storstilt testing for å øke innblandingen av returtre i sine sponplater. Totalt regner med en prislapp på 15-20 millioner kroner for å implementere det nye råstoffet, og samtidig sikre at produktene holder samme kvalitet. – Vi får se. Ingen i verden har gjort det i slik skala før og særlig ikke på konstruksjonsplater, sier Jarmund. Resultatet kan imidlertid bli en svært miljøvennlig sponplate og produktet vil gå rett inn i sirkulær økonomien.

Arbor Hattfjelldal i Nordland produserer sponplater og har som mål å blande inn 70% returvirke på sikt. Da håper administrerende direktør Bjørn Jarmund å ta inn mer enn dobbelt så mye avfallsflis fra Retura.

– Vi har foreløpig investert i mottakssystemet i fabrikken. Men omfattende testing koster også. Nå søker vi midler til et tre-årig prosjekt, hos Innovasjon Norge for å tilpasse vår produksjon det nye råstoffet, forteller Jarmund. Bedriften har utviklet produktet sitt i nærmere 70 år, så han har stor tro på at bedriften har god kompetanse til å utvikle det videre inn i den nye tiden.

Arbor er nå i en fase der de får på plass utstyr og skal teste ut i industriell skala. Med prøvekjøringer av nytt anlegg i høst, regner Jarmund med resultater nærmere jul. Da får han også svar fra Innovasjon Norge om bedriften får midler til videreføring av det som til nå har vært et forprosjekt. – Men de er positive, så vi håper på det, sier Jarmund som regner med at flisbruken skal dobles hvis han når målet sitt om 70% innblanding. Og kanskje mer? – Ja, vi håper på sikt at dette kan føre til øke produksjon også, avslutter han.

Woodcast – episode 2

Få hele historien om vår eneste gjenvinningsløsning for treavfall i dag, – Retura og Arbors samarbeid. Og om hvilke muligheter, men også utfordringer som ligger i treavfall som ressurs fremover i episode 2 av woodcast. Woodcast er en podcast om skog- og trenæringens rolle i det grønne skiftet. – produsert av Norsk Skogbruk på oppdrag fra WoodWorks! og Treteknisk Institutt.

Hør episoden her: https://open.spotify.com/show/7clnzMjIM3f4OFYYHQ4JkQ