17. februar 2022 arrangerte Skogplanter Midt-Norge (SPMN) prosjektseminar i utviklingsprosjektet der de jobber med beskyttelse av skogplanter mot gransnutebiller, nytt pakkesystem for plantene og utreder om de kan ta ansvar lenger ut i verdikjeden ved å levere ferdig foryngede plantefelt.
Gransnutebillene er en stor skadegjører i nyplantede granfelt, fortalte Inger Sundheim Fløistad fra NIBIO på seminaret. Størst skade opplever man langs kysten og sør i landet, der det ikke er helt sjelden at 80 % av plantene går ut etter billegnag. Billene tiltrekkes av lukten av hogstavfall. De gnager på barken av det som ligger på flata og legge egg i granstubbene. Under næringsgnaget tar de også for seg av barken på rothalsen på mange av granplantene. De plantene som blir ringbarket står i stor fare for å dø, men også mindre gnagskader svekker dem og setter veksten tilbake.
For å redusere skadene har man til nå brukt forskjellige former for kjemiske midler. SPMN ønsker å finne beskyttelse som er miljøvennlig. Det finnes metoder i dag, med påføring av voks o.l. Dette krever imidlertid dyrt utstyr, og blir for store investeringer for de litt mindre planteskolene. Prosjektleder Erlend Grande tester derfor ut flere typer fysiske beskyttelser, i form av papp rundt nedre del av plantene. Dette arbeidet startet han i sin masteroppgave, som ble kåret til den beste masteroppgaven ved NMBU Ås i 2021.
Praktiske utplantingsforsøk har gitt lovende resultater. Men fortsatt gjenstår det en del før de er fornøyd med den beskyttelsen man oppnår, og så må de jobbe videre med det praktiske og økonomiske.
Nytt pakkesystem
De som har plantet kjenner til de trekassene som har vært brukt til å pakke planter i gjennom mange år. Det er flere forhold som gjør at SPMN ønsker å komme opp med et nytt system, blant annet utfordringer med å skaffe trekassene, unngå bruk av plast rundt plantene og til å knyte sammen kassene med, slik man gjør i dag, effektiv plassutnyttelse på fryselageret og økonomi.
Det er allerede på plass ei ny pakkelinje (se video av denne i drift). Den gir flere fordeler, ikke minst redusert behov for sesonghjelp, noe som tidvis har vist seg litt krevende å skaffe. De jobber nå med å finne den beste pappkassen å pakke plantene i. De har testet flere design og pappkvaliteter og nærmer seg noe de har tro på.
Har knyttet til seg kompetanse
Til hjelp i utviklinga har de sørget for å få med seg kompetente folk og miljøer. PÅ det praktiske/tekniske omkring papp har de med Lars Johansson i WoodWorks! Cluster, som også jobber ved RISE Pfi, ekspertise fra Ranheim paper and board og Jon Arve Aune ved Fagtrykk sin avdeling i Namsos. Snutebille- og foryngelsesekspert Inger Sundheim Fløistad er til stor nytte på det biologiske området. Og så har de stor nyte av et tett samarbeid med kolleger ved Megarden og Alstadhaug planteskole. Satsingen er støttet av Innovasjon Norge, som hyllet den framoverlente holdningen i bedriften på seminaret.
Totalentreprise?
Styreleder i SPMN Erling Gartland er i ferd med å utrede en ny forretningsmodell, der SPMN ikke bare leverer planter, men tilbyr ferdig foryngede plantefelt. Han ser store fordeler med dette, men også noen klare utfordringer. Han ser for seg et sømløst system, der de får informasjon om hogster fra tømmerkjøperne, de kan ut fra det legge opp et effektivt løp for å få plantet, ha gode plantekontrollrutiner, for eksempel med hjelp av droner, og til slutt rapportere inn til skogmyndighetene. Spørsmålet er om risikoen for skader fra hjortevilt og snutebiller er for stor til at det er mulig å tilby ferdig foryngede felt – «Vi kan ikke plante to eller tre ganger for å lykkes!», sier Erling. I fall de skal gå videre på dette sporet, vil han gjøre det i et samarbeid med de aktørene som tradisjonelt har operert i dette «markedet».
