EU reviderer nå klima-, energi- og transportlovgivningen gjennom en såkalt “Fit for 55 package”. Målsetningen er at lovgivningen skal bidra maksimalt til å redusere utslippene med 55% innen 2030.
-Som en del av dette foreslår EU-kommisjonen å øke opptaket av CO2 i skog. Dette kan føre til krav om sterk reduksjon i hogsten noe vi diskuterte med Eustafor (Ther European State Forest Association) og Cepi (Confederation og Eruopean paper Industries), forteller Kjersti Kinderås, klyngeleder i WoodWorks! Cluster.
Norge har inngått en avtale med EU om samarbeid for å nå klimamålene, og må derfor følge mye av regelverket som kommer. Hvordan dette skal skje er gjenstand for forhandlinger der det fastsettes hvor stor del av belastningen Norge skal ta.
-Vi har tidligere vært i møte med regjeringen om at vi forventer at avtalen ikke går ut over hogsten. Det er tydelig at det trengs mer kompetanse omkring hvordan bærekraftig hogst, lagring i treprodukter og erstatning av mindre bærekraftige produkter gir økt opptak av CO2, sier Kinderås.
Aktørene som jobber opp mot EU-parlamentet, Kommisjonen og Rådet er opptatt av at skogen ikke skal ofres på vegne av annen industri, og at kompetanse om skogen må inn i beslutningsorganene.
-Det blir viktig at Norge har en offensive holdning på vegne av egen skog. Det som blir viktig framover er å sørge for at våre medlemmer er klar over hvordan EU kan påvirke for eksempel råvaretilgangen og rammevilkår. Vi vil sette dette på dagsorden og arrangerer allerede neste uke en konferanse om hvordan globale trender påvirker norsk skog- og trebransje, forteller Kjersti Kinderås, klyngeleder i WoodWorks! Cluster.
-Skognæringa må ikke bli de som skal løse klimaproblemet alene.