Under slagordene “licence to operate” og “how to operate” hadde Skogkurs og MEF (Maskinentreprenørenes forbund) invitert det norske skogbruket til å lære om og diskutere driftsteknikk innafor dagens rammer for skogbruk. Og oppmøtet var upåklagelig. Det var først en fullspekket innedag, med en rekke faglige innlegg. Dag to reiste man til skogs i de delvis ganske bratte dalførene i Stjørdal kommune.
På befaringsdagen så man først på sporløs kjøring, planlegging av drifter, med vekt på basveier, og fikk en orientering om den nye PEFC-standarden av Thomas Husum. Han hadde også innlegg inne dag en, og konstaterte at det virker å være et ærlig ønske om å etterleve standarden i det norske skogbruket.
Over: god armering ved bruk av kvist og mindreverdig virke er viktig i basvegen, som det er viktig å plassere rett i terrenget. Dette både for å hindre sporskader og få mest mulig effektiv framkjøring av tømmeret.
Over og under: kantsone mot elva Forra. Konklusjonen var at den nok er i snaueste laget. Men man kan også se at det har stått tett og ganske grov granskog helt ned til lauvkrattet, så det var ikke så stormsterk skog å sette igjen lenger inn.
Over: Dag Fjeld fra SLU/NMBU holdt innlegg inne dag en og fulgte opp med flere innspill om de forskjellige marktypenes bæreevne under forskjellige fuktighetsforhold.
I Sondalen hadde Allskog entreprenør en nyoppstartet drift i ganske så bratt terreng, der T-vinsj var helt nødvendig for å kunne komme opp og ned med maskinene. Både de og flere av deltakerne kunne ønsket seg en vei på toppen av lia. Det hadde bedra forholdene for å benytte T-vinsj, men også åpnet for muligheten til å bruke fallbane.
