Nibio, NIVA og Nina har samarbeidet om å finne ut hvilke effekter man kan forvente på karbonopptak, biologisk mangfold og vannkvalitet av økt bruk av lukket hogst. De har gjort beregningene under forutsetning av at man skal høste samme mengde tømmer framover. Veldig kort oppsummert kan man vel si at effekten er begrenset.
En ting vi merker oss, er hvor positivt det er at Nibio og Nina samarbeider om forskning. Da får vi fram den samlet sett beste kunnskapen, i stedet for to svar på omtrent samme tema fra de to, der mottakerne deretter må tolke eller velge den de ønsker å støtte seg mest til!
For å få ut samme tømmermengde, må man, ikke overraskende, høste på et større areal. Det betyr at en større del av det totale skogarealet vil bli påvirket av skogbruk. Man må gjøre hyppigere inngrep, og som en følge av det ha bedre infrastruktur, altså flere veier.
Undersøkelsen kommer til at man får et visst økt opptak av karbon/CO2. Dette kan virke litt ulogisk, i og med man får større arealer med eldre skog (etter skjermstillingshogst og selektiv hogst), som ikke har samme tilvekst som yngre produksjonsskog. På den annen side unngår man den åpne fase med lav produksjon de første årene etter en åpen hogst. Sjøl forklarer Nibio det litt “kryptisk” slik, i sin presentasjon av rapporten: “Granhus forklarer at dette noe overraskende resultatet må ses i lys av at et større areal må tas i bruk for å oppnå samme mengde tømmer.” Altså får man mindre areal med veldig gammel skog, som har lavt opptak.
Mange har stor tro på lukket hogst av hensyn til biologisk mangfold og særlig mengden død ved. Men der slår rapporten fast det opplagte, at mengden død ved ikke øker, siden man er hyppig inne og høster – igjen under forutsetning at man skal høste samme mengde. Nibio skriver dette på sin hjemmeside: “For de aller fleste indikatorene i fagsystemet for økologisk tilstand og naturindeks, er effekten av endret hogstform vurdert som nokså liten, sier forsker Ulrika Jansson ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). Jansson forteller at det heller ikke er funnet støtte for at det vil bli mer død ved eller gammel skog dersom vi øker andelen lukket hogst – heller ikke mer grove lauvtrær – det som kalles eldre lauvsuksesjon.”
Videre står det: “….. mer selektiv hogst vil kunne ha positive følger for deler av naturmangfoldet. Det gjelder i første rekke de viktige mykorrhiza-soppene, samt andre skoglevende arter som trenger skyggefulle steder å vokse i. Samtidig påpeker forskerne at dersom økt andel lukket hogst fører til hogst på større områder totalt sett, vil dette kunne ha negative effekter for andre dyr, planter og sopper.” NINA skriver på sin hjemmeside, der de presenterer rapporten: “Målsetningen om å øke andelen lukket hogst og samtidig ta ut like mye tømmer som med dagens hogstformer kan være krevende å kombinere, om vi vil unngå å ta i bruk arealer med naturskogskarakter, avslutter Ulrika Jansson.”
Når det gjelder effekten på vannmiljøet, er den også litt “både og”. Dette står på Nibios hjemmeside om dette: “Lukkede hogstformer kan moderere de negative effektene av flatehogst på vannføring og tap av næringsstoffer, sier seniorforsker Heleen de Wit ved NIVA, Norsk institutt for vannforskning. De positive effektene av mindre erosjon og avrenning vil imidlertid kunne motvirkes av at hogstarealet blir større og det blir behov for flere skogsbilveier, gitt at vi skal ha samme uttak av tømmer.”
Se hva Norges Skogeierforbund skriver om rapporten her.