En helt ny rapport fra Peter Holmgren i FutrureVistas, laget på oppdrag for Nordic Green Business Forum, avdekker omfattende klimaeffekt fra den skog- og trebaserte verdikjeden i Norge og Sverige. Rapporten understreker hvor viktig det er å regne inn hele verdikjeden i klimaregnskapet. Det er betydelige forskjeller i klimabidraget fra verdikjedene mellom de to landene.
Verdikjeden for skog- og trebransjen inkluderer alt fra bærekraftig skogforvaltning, hogst, transport, bearbeiding av trevirke, til produksjon av trebaserte produkter, og inkluderer også resirkulering og miljøvennlig avfallshåndtering.
I Norge bidrar hele den skogbaserte verdikjeden til å kompensere for 30 av våre totale utslipp på 47 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Uten bruk av treprodukter ville utslippene vært 8 millioner tonn høyere. I Sverige er klimaeffekten av skogsektoren 110 millioner tonn CO2. Landets totale utslipp er på 45 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Dette understreker behovet for å inkludere hele verdikjeden i klimaregnskapet.
Funnene kommer frem i en fersk rapport utarbeidet av den internasjonalt ledende eksperten på fagområdet Peter Holmgren i FutureVistas; “Past and future effects of the Norwegian and Swedish forest-based sector”. Rapporten er gjort på oppdrag for Nordic Green Business Forum. Den er basert på offisielle rapporteringstall.
Holmgren har beregnet den totale klimaeffekten av den skog- og trebaserte verdikjeden i de to landene fram til nå og framover.
“Endelig har skogsektoren i Norge fått dokumentasjon på den betydelige klimaeffekten av skogbruk og bruk av trevirke”, sier skogsjef i Statskog, Monica Grindberg.
Hele effekten av skogsektoren må inn i offisiell klimarapportering
I dagens klimarapportering regnes skogsdriften og bruken av tømmerresursen hver for seg. Om klimaeffekten isoleres til skogen, uten å inkludere bruken av treproduktene, kan man feilaktig konkludere med at det er bedre å la skogen stå urørt for å ta opp CO2.
“Effekten av å la skogen stå urørt avtar raskt når trærne eldes, vokser sakte og begynner å dø. Vi mister dessuten den svært viktige klimaeffekten vi får ved å bruke treprodukter som erstatning for fossile ressurser”, forklarer Holmgren. “Dagens klimapolitikk innen skog og arealbruk virker derfor mot sin hensikt, fordi den fører til at vi ikke utnytter skogens potensiale fullt ut”. Han er helt klar på at vi bør se på effekten gjennom hele verdikjeden samlet.
Svensk skogsektor bidrar forholdsvis mer enn den norske
Sverige har betydelig mer skog og en forholdsvis enda større skogindustri enn Norge. Som et resultat av høy utnyttelsesgrad, oppnår Sverige omtrent fire ganger så stor klimaeffekt fra sin verdikjede som Norge, noe som utgjør mer enn forskjellen i skogarealet skulle tilsi.
Fordeler vi effekten fra hele verdikjeden på skogarealet, tilsvarer det at Sverige har dobbelt så stor effekt pr arealenhet som Norge. Dette kommer delvis av at de høster en større del av tilgjengelig tømmerressurs, men ikke minst fordi de har en skogindustri som foredler alt tømmeret og importerer noe i tillegg.
“Vi bør utvikle skogressursene og skogindustrien i Norge, slik at vi bruker tømmeret mer effektivt her i landet og eksporterer mindre. Myndighetene kan hjelpe ved å lage gode insentiver for fremtidens skog og støtte utviklingen av grønn industri”, sier Kjersti Kinderås, leder i WoodWorks! Klyngen. “En velfungerende skogbasert verdikjede er god klimapolitikk, understreker hun”.
“Det viktigste poenget i rapporten er den direkte sammenhengen mellom hogst og klimaeffekten av å foredle tømmeret til samfunnsnyttige produkter”, mener Ole Bakke, daglig leder i Skognæringa Kyst SA. “Utslippsreduksjonen på 8 millioner tonn CO2, ved å bruke treprodukter i stedet for fossile materialer, får vi ikke hvis vi ikke henter ut tømmeret fra skogen”, poengterer han.
Stor økning i klimabidraget framover
Når vi ser fremover, er det nyttig å sammenligne klimaeffektene for Norge og Sverige. I Sverige beregnes det jevnlig scenarier for fremtidig utvikling i skogen:
- Mangfoldsscenario: Dette legger opp til begrenset uttak av tømmer, og stort fokus på biologisk mangfold. Dette gir en beregnet klimaeffekt på 120 MtCO2ekv i 2100.
- Tilvekstscenario: Dette forutsetter høy aktivitet i skogbruket, med planting, skoggjødsling og relativt stort uttak av tømmer. Dette gir en betydelig høyere beregnet klimaeffekt på 210 MtCO2ekvivalenter i 2100.
For Norge foreligger kun ett scenario for skogens utvikling, som forutsetter uendra innsats i skogen. Fremskrevet klimabidrag fra verdikjeden ut fra denne forutsetningen viser en svak økning fra dagens 30 til 40 MtCO2ekvivalenter i 2100.
Om forfatteren av rapporten
Peter Holmgren er i dag ansatt i FutureVistas. Han har lang erfaring fra internasjonalt arbeid med skog, miljø og klima. Han har blant mye annet ledet det internasjonale skogforskningsorganet CIFOR og vært leder for FAOs skogressursutviklingsprogram, og videre stått for koordinering av hele FAOs arbeid relatert til klimaendringer. Holmgren har tidligere laget klimaberegninger for den svenske skog- og trebaserte verdikjeden.
