Norsk Klimastiftelse har fått laget et notat som ser på effektene på norsk velferd ved reduksjon i leting etter olje og gass. Du finner notatet her.
For å ta konklusjonen med en gang:
“Hovedkonklusjonen er at (stans i) videre olje- og gassleting vil ha begrenset innvirkning på statens evne til å finansiere offentlig (og privatøkonomisk) velferd. Inntektene fra petroleumsnæringen investeres i Statens pensjonsfond utland (SPU), og fases gradvis inn i økonomien via handlingsregelen. Videre leting etter olje og gass vil trolig gi økte inntekter på lang sikt, men disse økte inntektene vil utgjøre en liten prosent av fondets totale størrelse. Dermed vil de i beskjeden grad påvirke statens evne til å finansiere offentlig (og privatøkonomisk) velferd. I tillegg viser modellanalysene at utfasing av petroleumsaktiviteten vil være gunstig for konkurranseutsatte bedrifter på fastlandet. Dette vil være med på å dempe velferdseffektene av å stanse videre leting.”
En viktig forklaring på de relativt beskjedne effektene av videre leting er ifølge notatet “… at den klart største andelen av nasjonalformuen vår er knyttet til humankapital. Den utgjør 65 % av nasjonalformuen ifølge Finansdepartementet (2024). Til sammenligning utgjør naturressurser (inkl. olje og gass) 5 %, mens finanskapital (inkl. SPU) utgjør 15 %.” (SPU = Statens pensjonsfond utland).
Det er nok analysen som viser at en utfasing av leting kan ha positiv effekt på konkurranseutsatte bedrifter på fastlandet som har størst direkte interesse for den trebaserte verdikjeden, som er konkurranseutsatt. Det er velkjent at den oljesmurte norske økonomien har drevet lønninger og andre kostnader i været, noe som har gjort det vanskelig å være konkurransedyktig for annen norsk industri, inkludert foredling av trevirke. Dette behandles på en meget god måte og synliggjøres i boka Fra sorte til grønne karboner, som fås kjøpt her. Dette omtales gjerne som “Hollandsk syke”, og er beskrevet i notatet fra Klimastiftelsen.
Det er ingen tvil om at olje- og gassproduksjonen uansett kommer til å synke kraftig, noe som vises i notatet. Vi er derfor helt avhengig av å utvikle næringer som kan overta verdiskapingen. Det er vanskelig å se for seg at en sektor skal ha noen mulighet til å erstatte olje og gass sin dominerende økonomiske betydning, men som sum av mange næringer kan det lykkes. Her vil trolig den skog- og trebaserte verdikjeden bli sentral.
I notatet står det: “….selv om etterspørselen etter norsk gass i EU på kort sikt har økt som følge av bortfallet av russisk gass, kan den langsiktige effekten være at etterspørsel etter norsk gass fra kontinentet faller.” Når det gjelder etterspørselen etter norsk olje, er vurderingen slik: “Etterspørselen etter olje i EU vil trolig også falle merkbart framover, men her er det lettere å selge olje til resten av verden. Dermed er det klimapolitikken globalt som i størst grad vil påvirke etterspørselen etter norsk olje. Denne er langt mer usikker enn klimapolitikken i EU.