Nyheter

Naturmeldingen lagt fram

Mange har ventet på den i spenning og kanskje med litt frykt

Foto av: Christer Rognerud/WoodWorks!

Den 27. september la Regjeringa fram den på forhånd mye omtalte Naturmeldingen. Den er en oppfølging av den globale Naturavtalen, som ble inngått i Montreal høsten 2022. Der har Norge forpliktet seg til å ivareta 30 % av naturen, både på land og i havet, samt foreta naturrestaurering. Når man har sett flere miljøorganisasjoners forventninger til oppfølgingen av Naturavtalen, har de snakket om 30 % fredning av arealene. Stortingets vedtatte mål for fredning er i dag 10 %. Å øke til et mål om 30 % fredet areal, ville vært nært katastrofalt for en næring som skogbruket med den påfølgende verdikjeden.

Det er ikke lett å referere kort og konkret hva Norges tiltak og planer er for å oppfylle Naturavtalen. Meldingen setter to hovedmål for skog fram mot 2050. Regjeringen mener de viser et riktig nivå på forholdet mellom bærekraftig bruk og ivaretagelse av skog i Norge: 

  • Skog som er vernet etter naturmangfoldloven er i økologisk tilstand nær naturtilstand i 2050. 
  • øvrig skog er økologisk tilstand, målt med direktoratenes indikatorer, forbedret innen 2050, samtidig som det er et aktivt bærekraftig skogbruk på drivverdige arealer og skognæringens konkurransekraft er ivaretatt. 

Fra skogsiden har den framlagte Naturmeldingen fått positiv mottakelse, fordi den så tydelig omfatter begge de to viktige dimensjonene for ivaretakelse av skogen; bærekraftig bruk og fredning. Den legger ikke opp til et mål om økt fredning, ut over de vedtatte 10 %. Suksessen med et bærekraftig skogbruk understrekes tydelig, noe den jevnt over bedrete økologiske tilstanden de siste tiårene viser. Se hva Norskog mener her, der de blant annet har ei liste over skogrelaterte tiltak, og se hva Norges Skogeierforbund mener her.

Naturmeldingen bygger på kunnskap fra en rekke tidligere rapporter og arbeider. Under finner du referanser til noen av dem.

Referansetilstand for skog er definert som “et økosystem som er lite påvirket av menneskelig aktivitet”. Meldingen slår fast, etter å ha definert referansetilstend: “Samtidig er det en målsetting om å drive et effektivt norsk skogbruk. Det er derfor ikke en ambisjon at referansetilstanden skal være målet for tilstand i norske skoger.” Les også Kunnskapsgrunnlag om økologisk tilstand i norsk skog og utredning av tiltak“, utarbeidet av Miljødirektoratet, Landbruksdirektoratet og flere etater. Fra den rapporten viser denne figuren hvilke indeksverdier som inngår i beregningen av økologisk tilstand i norsk skog, der dagens skogbruk i liten grad påvirker rovdyr og hjortedyr, og delvis fremmede arter:

Figuren over viser “beregnet tilstand for de ulike indikatorene som inngår i vurderingen av økologisk tilstand for skog i fagsystemet i 2020. Dette er en førsteversjon av en vurdering i fagsystemet, for økologisk tilstand i skog. Direktoratene er kjent med konkrete usikkerheter knyttet til utregningen for fire av indikatorene.”

I rapporten Den eldste skogen og nøkkelbiotopene fra Landbruks- og matdepartementet, kommer det fram at mange parametere som har med det biologiske mangfoldet å gjøre i skogen utvikler seg i positiv retning. Det står f.eks: “Skog med bestandsalder over 100 år utgjør nå over en tredjedel av skogarealet i Norge. Statistikken viser også at skog med bestandsalder over 160 år øker raskt og utgjør over 3 %.” Arealet med biologisk gammel skog i den økonomisk drivbare skogen viser en kraftig økning de siste tiårene. Andre viktige parametere som viser den positive utviklinga er en økning av lauvtreinnblandingen i barskog, økning av sjiktingen i skogen og at det blir mer død ved, også av store dimensjoner. Du kan finne mye mer informasjon om skogen og den utvikling i Norge på Nibios meget gode side om Bærekraftig skogbruk i Norge her.