Altinget har en god artikkel om forhandlingene rundt LULUCF (regelverk for skog- og arealbruk i klimasammenheng i EU). Der kan de fortelle at Klima- og miljødepartementet i lenger tid har forhandlet med EU om et forsterket LULUCF-regelverk som kan komme til å skjerpe Norges klimakrav.
De beskriver hva følgene av skjerpede krav kan bli, blant at hogstuttaket må reduseres. Dette fordi hogst regnes som et utslipp isolert sett i sektoren skog- og arealbruk (LULUCF). Og ettersom det skjer utslipp knytta til annen type arealbruk, er det kun en måte å kompensere for dette; å redusere hogsten, som beregningsteknisk gir en umiddelbar reduksjon i utslippet i sektoren.
Dessverre sees utslippet fra hogst ikke i sammenheng med bruken av tømmeret i andre sektorer, der det både gir et lager av karbon/CO2 og erstatter materialer med høyt klimafotavtrykk.
I dag har Norge en bindende klimaavtale med EU, som gir oss forpliktelser om netto null utslipp av klimagasser fra skog- og arealbrukssektoren. Det virker fornuftig å sette krav til hver sektor. Men for skogbruk blir dette kontraproduktivt, når næringa har effekt i forskjellige sektorer. Netto null kan være krevende nok når den positive effekten av trebruk ikke regnes med. Med skjerpede krav, kan det dessverre gi veldig uheldige utslag, med redusert utnyttelse av fornybare ressurser.