NIBIO har gitt ut rapporten Effekter på karbondynamikk, miljø, og næring
ved økt bruk av lukkede hogstformer, som du finner her. Her er et lite utdrag fra sammendraget.
Rapporten viser at det er begrenset areal som egner seg for lukket hogst. 11 prosent av den grandominerte skogen i hogstklasse 4 og 5 er egnet for lukket hogst. Egnet areal for skjermstillingshogst/gruppehogst er nærmere 1,17 mill. ha, noenlunde likt fordelt
mellom gran- og furudominert skog. Det aller meste av arealet egnet for selektiv hogst vil også egne seg for skjermstillings- og gruppehogst, hvilket betyr at det samlede arealet blir på drøyt 1,20 mill. ha eller 38,4 % av det produktive skogarealet i hogstklasse 4 og 5 som er bartredominert.
Man kommer fram til at økt bruk av lukket hogst vil føre til kumulativt mer opptak av CO2 fram mot 2100. Forskjellene i opptak er i det alt vesentlige knyttet til ulikt opptak i levende biomasse, mens differansene i netto opptak for de ulike kildene i jord er marginale. Det kan forklares ved at arealet som påvirkes av hogst for å opprettholde samme hogstkvantum er høyere ved bruk av lukket hogst. Det gjør at andelen areal som skjøttes aktivt blir høyere, og dermed også andel skog som er i optimal produksjonsalder.
Resultatet fra simuleringene viser følgelig også at en målsetning om å øke andelen lukket hogst og samtidig opprettholde et avvirkningskvantum tilsvarende BAU-scenariet (fortsette som i dag) på kort og mellomlang sikt kan bli krevende å kombinere.
Naturmangfold
En samlet vurdering tilsier at økt andel lukkede hogstformer i produksjonsskogen, vil gi positive effekter på deler av naturmangfoldet (mykorrhiza-sopp, og arter eller artsgrupper med krav til skyggefulle miljøer), men muligens negative effekter på andre grupper fordi en må avvirke et større totalt areal. Det vurderes også at en langsommere innfasing av økt andel lukket hogst trolig kan være fordelaktig for naturmangfoldet.
Økologisk tilstand og naturindeks
For de aller fleste indikatorene i økologisk tilstand og naturindeks er effekten av endret hogstform nokså liten, men enkelte indikatorer vil bli påvirket. Det er ikke funnet støtte for at indikatorer knyttet til død ved eller gammel skog vil få høyere indikatorverdier, heller ikke mengden grove lauvtrær (eldre lauvsukseksjon), eller indikatoren for rovdyr.
De indikatorer som vurderes å kunne bli påvirket positivt av økt lukket hogst er først og fremst knyttet til feltsjiktet i skogen. Areal uten tekniske inngrep kan derimot antas å påvirkes negativt av en økt tetthet av skogsbilveier knyttet til hyppigere hogstinngrep ved lukket hogst og et generelt større areal som vil bli hogstpåvirket. Indikatoren rogn-osp-selje (>10 cm), som er mer følsom for nyrekruttering av lauvtrær enn eldre lauvsuksesjon, vil kunne påvirkes noe negativt av skjermstillingshogst og selektiv hogst.
For indikatorer som blir negativt påvirket av hogst (både åpen hogst og lukket hogst) vil faktumet at et større totalt areal blir påvirket kunne gi en økt negativ effekt, selv om lukket hogst er å foretrekke fremfor åpen hogst i hvert enkelt bestand.