Regjeringen har bedt om innspill til Norges klimamål 2035. WoodWorks! har sendt inn dette innspillet, som vi tror kan være nyttig lesning for flere!: Les informasjon fra Regjeringen her. Fristen for å gi innspill er 1.1.2025.
WoodWorks! Cluster sitt innspill til Norges nye klimamål
– Klimaarbeid og grønt skifte dreier seg om mer enn fornybar energi
Vi ønsker ikke å gi innspill på tall eller prosent utslippskutt. Vi er mer opptatt av at det vi gjør i klimaarbeidet har en faktisk effekt og ikke gir for store negative konsekvenser på andre områder. Vi vil derfor komme med noen relativt konkrete forslag til måter Norge kan redusere utslippene, som et grunnlag for å sette mål. Vi forsøker å svare på denne setningen i høringsdokumentet: «Regjeringen ber om innspill på hvordan ambisjoner om innenlandske utslippsreduksjoner og omstilling kan rammes inn på en hensiktsmessig og kostnadseffektiv måte.»
Vi mener generelt sett det er nødvendig av Norge å ta det aller meste av kuttene innenlands. Dette fordi vi uansett før eller siden må kutte i disse utslippene. Det er da uheldig å ha brukt store summer på å kjøpe kvoter utenlands i dag, når kravet om å kutte innenlands vil komme relativt nært fram i tid uansett. Det vil dessuten hjelpe norsk industri i konkurransen på verdensmarkedet at vi viser at vi kutter utslipp.
Skogråvaren bidrar til store kutt i andre sektorer
Det kostet Norge dyrt å bygge ut fossilnæringa, men man forstod at det var en meget gunstig investering. Nå koster det Norge dyrt å forlenge fossilalderen, ved å forsøke å få til fangst og lagring av CO2 fra fossil produksjon, slik som betong. Dette kan være en «forretningside» for Norge.
Det vil koste Norge dyrt å legge om til en mer grønn industri og et mer miljøvennlig levevis, men det er trolig ingen vei utenom, og det vil trolig være lønnsomt å ta store grep nå.
Men debatten rundt det grønne skiftet er i alt for stor grad knytta til energi. Vi bruker enormt mye fossil energi og den må erstattes med fornybar, samtidig som vi må effektivisere energibruken.
Men alle materialer har også med energi å gjøre. Å bruke produkter fra materialer som er fornybare og krever lite energi å lage, er en meget effektiv måte å redusere energibruken på, og dermed klimagassutslippene. Å sørge for at materialer og produkter er gjenvinnbare og resirkulerbare, øker effektiviteten ytterligere.
Opptak og lager av karbon er beskrevet og blir et krav gjennom en ny EU forordning: EU Carbon Removals and Carbon Farming Certification (CRCF) Regulation. Hovedpunkter i rammeverket viser at EU har forstått at bruk av tre har en sentral betydning for å lykkes med å redusere utslippene av klimagasser (sjøl om de ennå ikke har koblet skogbruk og trebruk, j.fr. utfordringene med LULUCF, som er beskrevet annet sted her)
Her er en kort oppsummering av hva den nye EU forordningen går ut på, og som Norge kan bruke direkte i sitt klimaarbeid og klimamålformulering:
- Formål: Å fremme utviklingen av produkter som kan lagre karbon i lange perioder, som byggematerialer, plast laget av biomasse eller karbon-negative materialer.
- Sertifiseringsordning: Rammeverket setter standarder for hvordan karbonlagring i produkter skal måles, overvåkes og dokumenteres, for å sikre pålitelighet og transparens.
- Metoder og viktige materialer:
- Biobasert lagring: Bruk av biologisk materiale som tre eller biomasse som fanger karbon naturlig.
- Innovative materialer: Utvikling av produkter som inneholder karbon fjernet direkte fra atmosfæren (f.eks. via Direct Air Capture).
- Lang levetid: Fokus på produkter som har en lang levetid og dermed bidrar til langsiktig lagring av karbon.
- Marked og insentiver:
- EU ønsker å skape et forsterket marked for karbonlagrende produkter ved å gjøre dem mer attraktive for bedrifter og forbrukere, blant annet gjennom økonomiske insentiver og sertifikater.
- Dette vil føre til økt etterspørsel etter bærekraftige alternativer i bygg og industri.
- Klimamål: Karbonlagring i produkter støtter EUs og Norges mål om netto nullutslipp innen 2050, ved å bidra til å balansere utslipp som er vanskelige helt å eliminere.
Gevinster:
- Reduserer karbonavtrykket til sektorer som tradisjonelt har høye utslipp, som bygg, anlegg og industri.
- Skaper gode insentiver for innovasjon i utvikling av nye materialer og teknologier.
- Bidrar til en sirkulær økonomi ved å prioritere produkter som binder karbon og som kan gjenbrukes.
Vi har med andre ord et råstoff som er fornybart, krever lite energi å foredle og som gir produkter som kan gjenbrukes og resirkuleres. Men det er i dag alt for lite fokus på å skape enda større verdier av tømmerressursen og den store positive virkningen den har på klimagassutslippene. Norge sender i dag ganske store mengder tømmer uforedla ut av landet. Det gjør at de landene som foredler dette råstoffet kan regne hjem klimagevinsten, mens vi i klimaberegningene sitter igjen med kun utslipp fra hogsten.
Det kan ikke understrekes nok at skogens største mulighet til å bidra i klimaarbeidet er ved å levere produkter og ressurser som gjør at andre næringer kan redusere sine utslipp. Det er derfor helt avgjørende at utviklingen i skogen sees i direkte sammenheng med effekten av å bruke tre og produkter av tre på alle aktuelle samfunnsområder. Denne effekten får vi ikke hvis vi ikke driver et aktivt skogbruk og hogger tømmer. Urørt skog vil etter hvert slutte å ta opp CO2 og leverer ikke fornybare ressurser til samfunnet, slik at vi blir nødt til å bruke ressurser med fossil opprinnelse i stedet.
Vi er derfor svært uenige i den understrekede formuleringen i høringsdokumentet: «Skog- og arealbrukssektoren har både opptak og utslipp av klimagasser som kan påvirke måloppnåelsen vesentlig. Sektoren har en særlig rolle i å bidra til et styrket CO2-opptak, noe som er nødvendig for å oppnå balanse mellom utslipp og opptak i tråd med Parisavtalens balansemål.» Her ser man skog og arealsektoren isolert. Dette fører til at skogens eneste reelle bidrag innafor den tidshorisonten det opereres med, er ved å vokse og ikke hogges. Da mister man den store klimaeffekten av skogen i andre næringer, som er forklart over.
I Midt-Norge har vi en fullstendig verdikjede fra tømmer, som trenger alt det norske tømmeret den kan få. Denne industrien har store muligheter til å utvikle seg videre hvis den får de rette rammebetingelsene. Det kan dreie seg om for eksempel tilgang til elektrisk kraft, bedre transportmuligheter for tømmer og ferdige produkter, og kompetent arbeidskraft.
Vår momentliste for klimabidrag/-kutt er:
- Det må utvikles et system der det er direkte sammenheng mellom opptaket i skogen og de sparte utslippene bruk av tre og treprodukter fører til på andre områder i samfunnet.
- Beregninger innen LULUCF fungerer ikke og stimulerer ikke til den klimaeffekten skogen faktisk kan gi.
- Det er meningsløst å sette kortsiktige mål for opptak i skogen. Opptaksmål må beregnes å gi effekt over 50-60 års horisont.
- Skog kan ikke få i oppgave å kompensere for andre utslipp i sektoren.
- Bevar skogens produksjonsarealer til å produsere fornybart råstoff.
- Vi skal frede skog, men ikke mer enn det som er nødvendig.
- Vi kan ikke fortsette å avskoge 60 000 dekar i året, til nedbygging og jordbruksformål.
- Øk skogproduksjonen for å skaffe mer fornybart råstoff. Tilveksten går ned, men den kan økes igjen gjennom bevisst satsing.
- Påskoge (plante til) arealer som ikke lenger er i bruk til sitt opprinnelige formål. Regler og stimulering.
- Øk innsatsen for å plante til og følge godt opp alle skogarealer som hogges. Økt samfunnsfokus og stimulering.
- Stell ungskogen bedre. Økt fokus og stimulering.
- Mer grønn industri; utvikle eksisterende og bygg ny.
- Legg til rette rammebetingelser som: tilgang til kraft, areal, transportmuligheter, utdanne arbeidskraft, samhandling gjennom klynger.
- Øk bruken av tre og produkter av tre.
- Tre bør benyttes alle steder i samfunnet der det egner seg: bygg, emballasje, papp, papir, osv. Offentlige innkjøp, stimulering, miljøkrav.
- Øke gjenbruk og resirkulering av tre og produkter av tre. Offentlige innkjøp, stimulering, miljøkrav.
- Øke utnyttelsen av restråstoff til høyverdige og produkter med lang varighet. Innfør EU forordningen om opptak og lager av karbon.
- FoU er svært viktig for utvikling i hele verdikjeden for alle fornybare råstoff.
- Det må derfor satset målrettet på FoU, både for å sikre og øke produksjonen, få en effektiv utnyttelse og utvikle nye og bedre produkter.
- Det er også viktig å sikre miljøeffektene gjennom hele verdikjeden.