EcoForest-prosjektet undersøker blant annet langtidseffekter av flatehogst på jordkarbon. Det har vært hevdet at det er store utslipp av CO2 fra jorda i forbindelse med flatehogst. I EcoForest har NINA, NMBU og NIBIO undersøkt langtidseffekter av flatehogst på jordkarbon ved å sammenligne skoger som ble flatehogd for 50-90 år siden med skoger som aldri har blitt flatehogd – og det er primært granskog det er snakk om.
Resultatet viser at det er mer strøfall, og altså tilførsel av karbonholdig materiale, i flatehogde skogen. Dette fordi de er tettere og derfor produserer mer – og tar da opp mer CO2 fra atmosfæren. Men mesteparten av dette strøfall-materialet råtner i løpet av noen år, slik at økt strøfall derfor fører til økt CO2-utslipp.
Ikke-flatehogde skoger er eldre og dermed åpnere, og har derfor mer bunnvegetasjon, som gir økt strøfall fra denne. Prosjektert skriver: “Totalt sett utgjør strø fra bunnvegetasjonen imidlertid kun en liten del av den samlede karbontilførselen fra strø, slik at den totale strøtilførselen blir størst i de flatehogde skogene.”
Konklusjonen ut fra “et øyeblikksbilde”, som prosjektet skriver, blir da: “Samlet sett tyder disse resultatene på at flatehogst kan ha langtidseffekter på tilførsel og tap av jordkarbon, men at dette ikke medfører noen tydelig forskjell i den totale karbonbalansen mellom de to skogtypene i den utviklingsfasen de nå befinner seg i.”
Dette er en konklusjon ganske nært det vi i WoodWorks hadde forventet, ut fra kunnskapen om at:
Vi kan i ganske stor grad påvirke skogens produksjon gjennom vår skogskjøsel. Men innlagring av karbon i jorda går svært sakte, og vi påvirker den i liten grad, enten vi driver skogen aktivt eller lar den stå urørt. Ved kraftig bearbeiding av jorda vil det trolig frigjøres en del CO2 fra jordkarbonet som da vil omsettes raskere. Dette skjer fortrinnsvis ved omdisponering av skogsmark til andre formål.
Les artikkelen hos Ecoforest og finn rapporten den er basert på her.
Arrangementet vil bli streamet.