NORSKOG med god kronikk om utfordringene med LULUCF-forordningen

Publisert: 24. februar 2025

|

Nyheter

Skogen produserer både miljøverdier og tømmer.

LULCF beskriver klimautslipp og CO2-opptak i jordbruks-, skogbruks- og arealbrukssektoren samlet. Både jord- og arealbruk gir ganske store utslipp, mens skogen potensielt kan gi store opptak av CO2. I første øyekast kan det derfor se smart ut å se disse arealtilknytta næringene samlet. Problemet oppstår når tidshorisonten er 2030 og man regner alle hogst som et direkte utslipp, uten å ta med den positive klimaeffekten av å bruke tømmeret i samfunnets tjeneste i stedet for varer med stort klimapådriv. Tiltak i skogen som øker opptaket vil ikke virke til 2030, slik at den klimafientlige effekten av LULUCF blir at det eneste svaret som får likningen til å gå opp er å redusere hogsten – og dermed fortsette å bruke fossile ressurser i stedet.

Anne G. Delphin har skrevet en god kronikk om dette for NORSKOG, som kan leses her. Vi tillater oss å sitere NORSKOGs forslag til løsning for Norge, hentet fra kronikken:

“Norge bør gå sin egen vei

Det er uklart hva som vil være fordelene for Norge ved å videreføre avtalen med EU. Gitt utfordringene beskrevet over, mener vi at Norge må takke nei til det. Uten en forpliktende avtale vil vi stå fritt til å velge en mer langsiktig politikk som er tilpasset forholdene i norsk skog og som fremmer et aktivt fremfor et passivt skogbruk.

NORSKOG har foreslått at Norge melder inn et tallfestet tilleggsmål til FN om økte CO2-opptak i skog, med tidshorisont mot 2100. Først da vil det nasjonale målet være langsiktig nok til å gi en reell styringseffekt og fremme et aktivt skogbruk. En selvstendig klimapolitikk for skogsektoren vil gi oss bedre kontroll over våre egne ressurser og sikre at norsk skognæring kan fortsette å spille en viktig rolle i det grønne skiftet, uten å bli hemmet av uforutsigbare og kortsiktige regler fra EU.”