Varslet om at Norske skog kan bli ekskludert fra EUs klimakvotesystem havner i Stortingets spørretime
Spørsmål
Tomas Iver Hallem (Sp): Hvordan vil regjeringen sikre at norske bedrifter fortsatt har insentiver til å investere i grønn teknologi og bærekraftige løsninger, uten frykt for å miste økonomiske fordeler som følge av endringer i internasjonale regelverk?
Begrunnelse
Norske Skog Skogn og Norske Skog Saugbrugs står overfor en betydelig utfordring etter at Miljødirektoratet varslet om mulig ekskludering fra EUs klimakvotesystem (EU ETS) for perioden 2026-2030. Dette innebærer at fabrikkene ikke vil motta vederlagsfrie kvoter, noe som kan resultere i et årlig tap på omtrent 80 millioner kroner for Skogn og 40 millioner kroner for Saugbrugs. Til tross for betydelige investeringer i bærekraftige løsninger og reduksjon av fossile utslipp, risikerer disse industribedriftene nå å miste konkurransekraft. Anlegg og bedrifter som har lykkes i omstillingen og redusert sine utslipp, gis med dette svakere insentiver til å være ledende innen bærekraft og utslippsreduksjoner. Dette reiser spørsmål om hvordan norsk industri kan beskyttes mot utilsiktede negative konsekvenser av endringer i europeisk klimapolitikk.
Svar fra Andreas Bjelland Eriksen
Det fremgår av begrunnelsen for spørsmålet at det gjelder Norske Skog Skogn og Norske Skog Saugbrugs og de to virksomhetenes deltakelse i EUs klimakvotesystem (EU ETS).
Gjennom endringer i klimakvotedirektivet bestemte EU i 2023 at kvotepliktige virksomheter skal tas ut av kvotesystemet fra 2026 hvis utslippene fra forbrenning av bærekraftig biomasse stod for mer enn 95 % av de totale utslippene fra virksomheten i årene 2019-2023. Dette er en innstramming fra tidligere regelverk, som ekskluderte virksomheter dersom de brant 100 % biomasse.
Norge deltar i EUs klimakvotesystem gjennom EØS-avtalen. De aktuelle endringene i klimakvoteregelverket ble innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett i desember 2023. Denne endringen i kvoteregelverket gjelder derfor også for norske virksomheter.
Virksomheter som tas ut av kvotesystemet slipper både rapporteringsforpliktelser og ikke minst å levere klimakvoter til oppgjør. De får heller ikke tildelt kvoter vederlagsfritt. Den vederlagsfrie tildelingen av klimakvoter er knyttet til aktiviteten og i utgangspunktet uavhengig av bruken av biomasse. Tildelingen av kvoter er avhengig av hva anlegget produserer og hvor mye. Anlegget får tildelt kvoter ut fra mengden produkt de har produsert, altså helt uavhengig av hvor mye biomasse anlegget har benyttet og hvor store kvotepliktige utslipp anlegget har.
EU har forklart at de gjør denne endringen for å unngå at virksomheter som forbrenner mye biomasse og får nulltelt disse utslippene, får overført store verdier i form av vederlagsfrie kvoter når virksomhetene ikke har kvotepliktige utslipp og dermed ikke trenger klimakvotene.
Klima- og miljødepartementet ser at denne nye 95 %-regelen har noen uheldige utslag. Hvis virksomhetene forbrenner mer enn 5 prosent fossil energi kan de fortsette å være i kvotesystemet og dermed fortsette å motta vederlagsfrie kvoter. Regelen gir dermed økte insentiver til å opprettholde fossil aktivitet. Da dette forslaget til endret regelverk ble lagt fram i EU i juni 2021 ga Norge uttrykk for bekymring for at 95 %-regelen ville få bedriftene til å bruke mer fossilt karbon. Vi nådde ikke frem i påvirkningsarbeidet. Dette innebærer at en gitt virksomhet som forbrant mer enn 95 % biomasse i perioden 2019-2023 vil miste retten til klimakvoter i perioden 2026-2030.
Norge kan ikke se bort fra EU-regelverket når vi beregner tildelingen til virksomheter i Norge. Regelverket er harmonisert for å sikre likebehandling av virksomheter på tvers av land, det vil si at det ikke er nasjonalt handlingsrom når det gjelder tildelingen av vederlagsfrie kvoter.
Prosessen med å avgjøre hvilke virksomheter som skal være med i kvotesystemet – og eventuelt hvor mange klimakvoter de får tildelt for perioden 2026-2030 – pågår fremdeles både i Norge og i EU-landene. Hvorvidt en virksomhet faller innenfor eller utenfor kvotesystemet vurderes med bakgrunn i regelverket og avklares i dialog mellom Miljødirektoratet og virksomheten. Klima- og miljødepartementet er ikke involvert i denne dialogen. Det er viktig for regjeringen at norske bedrifter konkurrerer på like vilkår som konkurrerende virksomheter i andre europeiske land. Vi vil bruke handlingsrommet i regelverket til fordel for norsk industri.