Økt skogplanting bidrar til økt CO2-opptak

Granplanter i gras på tidligere dyrka mark.

Landbruks- og matdepartementet har kan opplyse om at skogplanteaktiviteten har økt jevnt de siste 20 åra, med unntak av 2010 og 2021. Den årlige planteaktiviteten er nær tredobla fra 2005 til 2024, ifølge tall fra Landbruksdirektoratet.

Landbruksdirektoratet skriver at skog i god vekst tar opp karbondioksid (CO2) fra atmosfæren gjennom fotosyntesen og spiller en viktig rolle i karbonkretsløpet. Karbonet bindes i stamme, greiner og røtter, noe som bidrar til å redusere mengden CO2 i atmosfæren. Når trærne dør og brytes ned, kan noe av karbonet også bli lagret i jorda.

Situasjonen i Trøndelag er ikke nødvendigvis like bra som i andre deler av landet. Under vises statistikk hentet fra Statsforvalteren i Trøndelag over hogstvolum, mengde nyplanting og utført ungskogpleie i perioden 2000 til 2024. Hogsten har økt litt siden 2015, mens nyplanting ikke har økt. Det har i snitt blitt plantet 5,3 planter pr kubikkmeter hogd tømmer i perioden 2020-2024. Hvis vi antar at gjennomsnittsvolumet på hogd skog er 0,25 m3, tilsvarer dette 1,3 planter satt ut for hvert tre som hogges. Dette tallet skulle helt vært noe høyere. Ungskogpleieaktiviteten er svært lav i Trøndelag.

Du finner informasjon om skogbruk i Trøndelag hos Statforvalteren i Trøndelag, blant annet Regionalt skog- og klimaprogram og Aktivitetsstatistikk.

Statistikk over hogst i Trøndelag over en årrekke

Utviklingen i hogstvolum i Trøndelag i perioden 2000-2024. Kilde Statsforvalteren i Trøndelag.

Statistikk over nyplanting av skogsplanter i Trøndelag over en årrekke.

Utviklingen i planteaktiviteten i Trøndelag i perioden 2000-2024. Kilde Statsforvalteren i Trøndelag.

Statistikk over ungskogpleieaktiviteten i Trøndelag over en årrekke.

Utviklingen i ungskogpleieaktiviteten i Trøndelag i perioden 2000-2024. Kilde Statsforvalteren i Trøndelag.