Viktig spørsmål i Stortingets spørretime
Her er et spørsmål, med begrunnelse, fra Nils T. Bjørke (SP) til regjeringa, som er av så stor betydning for utøvelsen av skogbruk framover, at vi velger å referere det her:
Dokument nr. 15:1418 (2024-2025) Innlevert: 27.02.2025 Sendt: 28.02.2025 Til behandling:
Spørsmål: Nils T. Bjørke (Sp): Skogbruket er ei viktig distriktsnæring i Noreg og aktivt skogbruk gjer at skogen netto tek opp om lag ein tredjedel av Noregs samla klimagassutslepp. Korleis vil Regjeringa sikra at kommunane ikkje legg uhensiktsmessige og uheimla begrensningar på skogbruk gjennom bruk av omsynssonar etter plan og bygningslova?
Begrunnelse: Auka bruk av skogen og auka planting av skog er avgjerande i alle FNs klimapanels scenariar som gjer at me når 1,5 – 2 graders måla. omsynet til friluftslivet og naturmangfold i skogen er godt ivareteke både gjennom krav i lovverket og ytterlegare krav i miljøsertifiseringsordningar for skog. I tillegg bidreg ordninga med frivillig vern av skog til vern av områder som er spesielt viktig for naturmangfoldet. Mange kommunar er no i gang med å rullera sine arealplanar og skogbruket opplever at det både bevisst og ubevist vert lagt sterke begrensingar på aktivt skogbruk med at store areal vert lagt ut som omsynssonar for natur og friluftsliv etter plan og bygningslova. Til dømes har Oslo kommune føreslått å legga 42 prosent av skogen i omsynssone natur, med sterke begrensningar på skogbruk, som det ikkje er heimel for. Skal me lykkast med å skapa arbeidsplassar, verdiskaping og karbonbinding må skogen takast i bruk og skogbrukspolitikken væra nasjonal.
Svar fra kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng:
Skogbruket er en viktig del av det grønne skiftet, både som produsent av miljøvennlig råstoff, som karbonlager og i arbeidet med klimatilpasning. Både skogdrift og skogvern er viktige for å nå klimamålene, og kommunene har virkemidler til arealdisponeringen gjennom arealplaner.
Kommunene har et stort handlingsrom til å bestemme arealpolitikken og innholdet i arealplanene. Jeg forstår bakgrunnen for spørsmålet slik at det er et problem at kommunene legger uhensiktsmessige begrensninger på skogbruket gjennom bruk av hensynssoner, og begrensninger det ikke er hjemmel for i loven.
Departementet har blitt gjort kjent med problemstillingen gjennom møter med representanter for skognæringen. Departementet vil i forbindelse med revideringen av veilederen om kommuneplanens arealdel tydeliggjøre handlingsrommet i loven med hensyn til å bruke hensynssoner, bestemmelser og retningslinjer, som hjelp til kommunene slik at de ikke legger utilsiktede eller ulovlige begrensninger på skogdriften. Samtidig vil det være hensiktsmessig å få til mer medvirkning fra skogeiere ved utarbeidelse av nye kommuneplaner. Bedre kunnskap inn i interesseavveiningene gir kommunene bedre muligheter til å gjøre gode avveininger mellom interessene.