Hvor mye av skogarealet er egentlig flatehogd siden man la om til bestandsskogbruk?
Tja – det kommer helt an på hvilken type skog man regner andelen av. Er det hele skogarealet, det produktive skogarealet, kun det mest produktive arealet, i hele Norge, eller kanskje kun i en del av landet? Med så mange varianter er det lett å finne et tall som passer best til sin agenda. Det har kanskje både skogsiden og miljøsiden gjort, når tallene spriker fra «mer enn 70 prosent» hos Naturvernforbundet til «nærmere 35 prosent» hos Skogeierforbundet i diverse debattinnlegg i f.eks. Nationen.
Men “partene” har kanskje ikke beveget seg like langt fra det mest fornuftige svaret. I et innlegg i Nationen nylig, formulerer forskerne som arbeider med å finne mer korrekte og eksakte tall det slik: “Utgangspunktet for begge tall stammer fra en NIBIO-rapport om naturskog fra 2020, der vi beregnet at om lag 30 prosent av det produktive skogarealet etter gitte kriterier kunne karakteriseres som “naturskog”. Naturvernforbundet har snudd denne andelen på hodet og tolket det som at resten av arealet dermed er flatehogd. Slik er det ikke.”
Johannes Breidenbach fra Nibio er en av de som har jobbet med å finne fram til mer korrekte tall. Han oppsummerer det enkelt slik i en post på Linkedin: “Foreløpige tall for hele landet har blitt publisert: 27-35 prosent av dagens skogareal i Norge har vært flatehogd siden 1940. Hvis vi avgrenser til all produktiv skog, er 38-47 prosent flatehogd i samme periode. For den mer produktive skogen (bonitet 11 og høyere) er tilsvarende andel 58-68 prosent. Usikkerhetene vi bli redusert i løpet av de neste feltsesongene.” Les innlegget fra Nibio i Nationen det er lenket til over for å få mer informasjon.
Bare for å ha nevnt det; Grunnen til at 1940 går igjen når disse beregningene blir gjort, er at det er fra da av man la om fra en eller annen form for plukkhogst, som da hadde vært måten å hogge på i flere 100 år, til mer åpen hogst/flatehogst/bestandsskogbruk. Man begynte å konsentrere hogsten til visse hogstfelter, og all skogen imellom disse har stått mer eller mindre urørt siden. (Denne omleggingen skjedde sjølsagt ikke på ett år, men fra da av). Det betyr ikke at alle skogen som ble stående urørt etter rundt 1940 hadde blitt plukkhogd helt fram til 1940. De fleste steder var lenge før 1940 det ble hogd siste gang i dem. Grensa på 1940 danner utgangspunkt for den mest brukte definisjonene av “naturskog”, som er skog der det ikke er hogd siden det året.
Foto brukt til dette innlegget: Christer Rognerud/WoodWorks!