Positive tendenser på skog- og treområdet i den nye klimameldingen

Publisert: 15. april 2025

|

Nyheter

Bjørkeblader fotografert med blå himmel og lette skyer som bakgrunn.

Den nye klimameldingen fra Regjeringa kan du lese her. Skog er spesielt omtalt i kapittel 8.2.

Her er noen sitater, som viser at Regjeringen har forstått en del om skogens muligheter:

  • Å unngå nedbygging av karbonrike arealer er avgjørende for å opprettholde karbonlagre i økosystemene og sikre mulighet for framtidig opptak, se kapittel 3.1.3.
  • Skog vokser sakte på våre nordlige breddegrader, og et skogomløp kan ta opp mot 100 år. Det er derfor begrenset hvor mye tiltak for økt CO2-opptak i skogen vil bidra til oppnåelse av klimamålene for 2030 og 2035, men slike tiltak kan bidra vesentlig i et langsiktig perspektiv.
  • Gitt de lange tidslinjene i skogen, må tiltak iverksettes lenge før forventet effekt inntreffer. Erfaring fra mange års klimapolitikk, er at klimamål med en ti-femten-års tidshorisont ikke har gitt tilstrekkelig insentiv for klimatiltak i skogen.
  • For å støtte opp under et slikt langsiktig perspektiv, vil regjeringen arbeide med å fastsette et langsiktig klimamål for forvaltet skog.
  • På lang sikt vil skogtiltak kunne øke opptaket i skogen i en størrelsesorden som vil kunne gi store bidrag til framtidige klimamål, og til Parisavtalens balansemål i andre halvdel av dette århundre.
  • De fleste av FNs klimapanels utslippsbaner for en lavutslippsutvikling inkluderer skogplanting på nye arealer.  ……. Tidligere utredninger har vist at det er potensial for tilplanting av 1 million dekar. Det er beskrevet et eksempel der dette gjennomføres over 20 år (50 000 dekar i året, tilsvarende 12,5 millioner planter årlig) og vil kunne bidra med økt opptak i størrelsesorden 2 millioner tonn CO2 årlig mot slutten av århundret. Slik skogplanting er tidligere (Klimakur 2020) beregnet å ha en negativ tiltakskostnad som følge av at tiltaket gir etterspurte tømmerressurser og verdiskaping for samfunnet.
  • Ungskogpleie er et annet tiltak som vil ha positiv effekt på CO2-opptak og skogproduksjon. ……. En økning i aktiviteten vil ikke skje i betydelig grad uten en eller annen form for tilskudd. Dette vil imidlertid være et billig klimatiltak; anslått til under 500 kr/tonn CO2.
  • Om lag 500 000 kubikkmeter av grantømmeret som hogges årlig har råteskader. ……. Det viktigste tiltaket for å redusere råteproblemet i granskog, er å hindre spredning til frisk skog. ….. Tiltakskostnaden er anslått til under 500 kr/tonn CO2.

Og ikke minst (vår utheving):

  • Som omtalt i kapittel 3.1.2 må klimapolitikken balansere et økt behov for bruk av biomasse for å redusere utslipp fra andre sektorer, opp mot behov for økt opptak og lagring av karbon i skog og andre økosystemer….

Det som kommer fram er absolutt ikke ny kunnskap! Og mye er i tråd med det WoodWorks! spilte inn i høringen til denne meldingen. Les vårt innspill her. Nå er det lov å håpe at det faktisk blir omsatt til faktisk politikk, og at denne ikke stanses i byråkratiet.

Det blei for eksempel for flere år siden bevilget penger til ett av punktene som er nevnt nå igjen; planting på nye arealer. Men disse midlene ligger i dag nedstøvet i Miljødepartementet, til tross for aktivt arbeid og tilbud om å hjelpe til med å sette tiltak ut i livet fra Skognæringa Kyst.

Vi savner en tydeligere politikk i dokumentet som svarer opp sitatet i det siste kulepunktet over; bruke treprodukter for å redusere utslipp fra andre sektorer, og en tydelig kobling til at for å få dette til må man faktisk hogge skog. Når hogst i klimasammenheng regnes som utslipp, så må man akseptere det utslippet, fordi det gir i rikt monn igjen i bruken av råstoffet. Og da kommer tiltakene som er listet opp for å øke opptaket inn, for å sikre at det kommer opp ny og veksterlig skog av god kvalitet på hogstfeltene.