Furu i fokus – et framtidstreslag?
På fagdagen i forbindelse med Skogselskapet i Trøndelag sitt årsmøte 25. juni 2025, arrangerte de det som blei en meget vellykket dag med fokus på furu. Tittel for dagen var: “Furu – en klimavinner i Trøndelag?” De rundt 60 deltakerne gikk nok hjem med fornyet kunnskap om furu, og en klar forståelse av at furua ikke har fått den plassen den fortjener i det trønderske skogbruket gjennom mange tiår.
Furua stod bokstavelig talt i sentrum på fagdagen Skogselskapet i Trøndelag arrangerte i Stjørdal 25. juni. Foto Rune Hedegart/WoodWorks!
Hvor mange har ikke sett skrantende grantrær, som er plantet på areal der de egentlig ikke egner seg og derfor ikke trives, der det i stedet burde vært satt ned furu? Årsaken til at gran i sin tid blei valgt som foryngelsestreslag, har nok både med overdreven fokus på og tro på gran, men ikke minst en alt for stor elgstamme over lang tid, som har gjort for store skader på ungfuru til at det har vært verdt å bruke penger på å forsøke å forynge med furu.
Forsker Arne Steffenrem fra NIBIO og Skogfrøverket forklarte hvordan furu kan bli en klimavinner i det trønderske skogbruket i framtida. Vi må forvente ganske kraftig temperaturstigning og oftere tørkeperioder, mener Arne. Med dette følger større fare for angrep fra særlig granbarkbiller. Det er flere årsaker til at furu er bedre tilpassa slike vekstforhold enn gran, mye har med rotsystemet å gjøre.
Arne fortalte at furu starter skuddstrekninga veldig tidlig om våren. Fordi den ikke sprer ut barnålene tidlig i skuddstrekningsfasen, er de mindre utsatt for vårfrost enn grana. De tåler derfor å starte veksten tidlig. De utnytter dermed vekstsesongen godt. Vi har foredla frømateriale for furu som gir bedre vekst og kvalitet enn det man kan forvente i naturlig foryngede felt, sa Arne.
Arne Steffenrem foredro om furuas genetikk og planteforedling på furu i Trøndelag. Foto Rune Hedegart/WoodWorks!
Jo Magne Tyldum fra Skogplanter Midt-Norge orienterte om planteproduksjonen av furu, som han tror og håper kan dekke behovet framover. Det har vært visse utfordringer med både mengde og kvalitet de siste åra, men nå har de begynt å produsere furuplantene sjøl, ved Kvatninga planteskole i Overhalla.
Jo Magne Tyldum orienterte om plantesituasjonen for furu nå og framover. Foto Rune Hedegart/WoodWorks!
Sverre Holm fra Glommen Mjøsen Skogeierforening har jobbet med foryngelse og skjøtsel av furu i lang tid. Han delte villig sine erfaringer og sin fagkunnskap med de frammøtte. Han fokuserte mye på de mange positive effektene av markberedning. Det er et lønnsomt tiltak før planting, som sikrer godt tilslag og derigjennom høy produksjon. Det er viktig å unngå ventetid, fortalte Sverre; “husk at ett års ventetid på foryngelsen tilsvarer et tap på rundt 1 % av balansekvantumet på eiendommen!” Sverre viste også forskningsresultater som tilsier at furua konkurrerer i produksjon med gran på langt bedre boniteter enn mange nok er klar over. Og hvis grana vil slite på de litt svakere markene framover, er det vel ingen tvil?
Sverre Holm ga en god innføring i bruk av furu i foryngelsen av skog, der han la mye vekt på de store fordelene ved å kombinere med markberedning. Foto Rune Hedegart/WoodWorks!
I samtalen var noen inne på at industrien er mer glad i gran og betaler mer for denne. Til det repliserte Sverre at det er betydelig større skurandel på furu, så man må se på det totale utbyttet, ikke kun på det enkelte sortimentet. Dessuten viser både erfaring og undersøkelse at industrien tilpasser seg det de får. I en lang periode har de fått langt mest gran, da er industrien innretta mot det.
Elefanten i rommet virker å være elgen. Bestanden er heldigvis tatt noe ned mange steder. Men fortsatt er det nok behov for å redusere bestanden en del. Det er knapt tvil om at over tid kaster tømmeret betydelig mer av seg enn verdien av en stor mengde elgkjøtt for de aller fleste skogeiere – for ikke å snakke om samfunnsverdien. Verdien av elgjakt, både som rekreasjon og salgsobjekt, går ikke radikalt ned om bestanden reduseres.
Det blei sjølsagt servert kaffe og wienerbrød i skogen! Kaffekoker var Hans Christian Brede fra Skogselskapet. Foto Rune Hedegart/WoodWorks!
Furua vokser bedre enn andre treslag der næringsinnholdet i jorda er lavt. Furu- og furudominert skog utgjør rundt 30 % av skogarealet i Trøndelag. I Trøndelag er årlig tilvekst av furu på ca. 330 000 kubikkmeter. 60 000-100 000 kubikkmeter furu blir hogd og utnyttet industrielt. Tømmerprisen på furu har doblet seg den seinere tida, og aktivitet og interesse er økende. Mye taler for at det er riktig skogforvaltning å øke andelen furu en del. Sverre Holm fremmet dessuten tanken om å plante blandingsskog i større grad.
Sverre Holm (med ryggen til) forklarte hvor han mener ei plante bør plasseres i den markberedte flekken. Foto Rune Hedegart/WoodWorks!
Slik kan det se ut etter en vellykket markberedning. Skogeier hadde tenkt å satse på naturlig foryngelse, men antydet etter fagdagen om furu at han hadde fått ny kunnskap, som kan resultere i at det blir plantet i markberedningsflekkene likevel. Foto Rune Hedegart/WoodWorks!