Klimaeffekten av skogbruk får litt sterkere politisk oppmerksomhet
Oppdatering i saken etter behandling i Stortinget (pr 13.06.)
Onsdag 11. juni stemte Stortinget over klimameldingen, som regjeringen la fram. På punktet om skog blei følgende vedtatt:
«Stortinget ber regjeringen raskt avklare hva slags tiltak som vil gi uttelling som addisjonelle opptak i skog, samordnet med eventuelle karbonkreditter fra skog, og lage en handlingsplan og mål for økt karbonlagring i skog frem mot 2100.»
Vår vurdering er at dette er et bedre vedtak for hele skognæringa enn innstillinga fra energi- og miljøkomiteen. Man kunne gjerne ønsket et mer konkret og forpliktende vedtak.
Se hva Norges Skogeierforbund skriver om saken her.
Se hva Norskog skriver om saken her (innlegget er laget før vedtaket i Stortinget).
Se også Norskogs mer generelle innlegg “Skogens rolle i klimapolitikken” her.
Opprinnelig sak hos WoodWorks! (pr 06.06.)
I innstilling fra energi- og miljøkomiteen på Stortinget om Klimamelding 2035, tilrår komiteen at “Stortinget ber regjeringen raskt avklare hva slags tiltak som vil gi uttelling som addisjonelle opptak i skog, samordnet med eventuelle karbonkreditter fra skog, og lage en handlingsplan og mål for økt karbonlagring i skog frem mot 2100.” Partiene som fremmer dette (Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti.), har flertall, slik at mye tyder på at dette vil gå igjennom i Stortinget.
Hva betyr så dette?
- Man vil at det settes et langsiktig mål for økt karbonopptak og lager i skog fram mot 2100. Dette har skognæringa etterlyst. Med den kortsiktige målhorisonten skog har vært en del av hittil, har man ikke klart å få fram skogens faktiske muligheter.
- MEN man skal være obs på at det kun er snakk om adisjonelle tiltak, altså tiltak som kommer i tillegg til ordinær aktivitet. Det gjør at forslaget begrenses ganske mye, siden målet ikke vil gi incentiv til et generelt løft i foryngelse og stell innen det ordinære skogbruket. Det er lov å håpe at politikerne vil oppdage at det er en mye å hente her også.
- Slik innstillingen står, koker det vel egentlig ned til endelig å få mer fokus på påskoging/klimaskog, som absolutt er et steg i riktig retning – men tross alt kun et steg og ikke et ordentlig stort løft for å øke den skog- og trebaserte verdikjedens klimabidrag.
- Substitusjonseffekten ved å bruke tre i stedet for klimafientlige materialer/produkter inngår ikke. Dette er imidlertid det store poenget vi og flere i næringa har forsøkt å løfte fram. Det er først når man klarer å vurdere klimaeffekten av hele verdikjeden man får grunnlag for å lage god klimapolitikk på dette området.