Hvordan virker hogst på karboninnholdet i jorda?

Ja, det strides de lærde virkelig om! En rekke studier kommer til vidt forskjellig resultater. Nylig har det kommet to som trekker i samme retning, nemlig at den totale karbonmengden ikke påvirkes så mye av hogst når man ser over litt tid.

Det er nok liten tvil om at hogst gir økt utslipp i noen år etter inngrepet. Hvor lang tid det tar før feltet igjen kommer på plussiden, er stridens kjerne. Vi skal i diskusjonen huske at ett av poengene med åpne hogster er å få varme og lys ned til skogbunnen, blant annet for å få i gang omsetningen av humuslaget og gi de nye plantene næring.

Før vi går nærmere inn på de to nye undersøkelser og graver oss ned i detaljene, er det verdt å minne om et par viktige poeng på mer overordnede nivå:

1. Utslippet av CO2 i forbindelse med hogst betyr relativt lite i forhold til effekten av å skaffe fornybare ressurser til samfunnet. CO2 som slippes ut inngår uansett i et kretsløp og vil bli fanget opp av skog i vekst, i motsetning til alternative fossile ressurskilder.
2. Man må vurdere et større skogområde og ikke kun vurdere et øyeblikksbilde for ett hogstfelt. Vi hogger under 1 % av skogarealet hvert år. Sjøl om det skulle være netto utslipp en del år etter hogst, så tas det derfor opp CO2 på det aller meste av arealet.
3. Tilførselen av karbon til jorda kommer fra CO2 som tas opp fra atmosfæren gjennom plantenes (her trærnes) fotosyntese. Det er direkte sammenheng mellom skogens produksjon av tømmer og fotosynteseaktiviteten. Det er derfor overveiende sannsynlig at jo større produksjon det er i skogen, jo større er også tilførselen av karbon til jorda. Skog i aktiv drift har i store deler av et omløp svært høy produksjon. Skog som står urørt vil over tid oppnå en situasjon med balanse, der avdøing/utslipp er omtrent like stor som vekst/opptak.

Men, det er likevel interessant og nyttig å vite noe om hvordan hogst virker inn på jordkarbonet.

Så til to nye undersøkelser

Rieke Lo Madsen har levert sin doktorgrad fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Resultater fra hennes doktorgrad er presentert i Forskning.no, under overskrifta “Jordbunnen lagrer nesten like mye karbon i flatehogde som i naturlige skoger”.

Rieko har undersøkt hvordan flatehogst påvirker karbonkretsløpet i boreale (nordlige) granskoger, ved å sammenligne 12 par med granskoger i Sørøst-Norge. Hvert par bestod av én skog som ble flatehogd for 40–80 år siden, og én som aldri har blitt flatehogd. Målet var å finne ut om flatehogst har langvarige effekter på hvordan karbon beveger seg inn og ut fra skogjorda.

Til Forskning.no sier hun: “Det er lite som tyder på at tidligere flatehogst har langsiktige konsekvenser for den tidlige nedbrytningsfasen av over- og underjordisk strø.” Videre: “Det er først og fremst temperatur, ikke hogsthistorikk, som styrer CO2-utslippet, og våre modeller tyder på at økte utslipp i forbindelse med et varmere klima ikke vil avhenge av om skogen har vært flatehogd eller ikke.”

Rieke Lo Madsens resultater samsvarer godt med hovedkonklusjonen til en ny studie som presenteres på Nibios hjemmeside: “Forskerne fant ingen statistisk sett signifikante endringer av karbon etter flatehogst over de 53 årene i mineraljorda til 20 cm eller i totalmengden karbon i humuslaget og i mineraljorda til sammen.”

De fant en signifikant økning av karboninnhold 50 cm ned i bakken i jordsmonn av typen podsol. De opplyser at halvparten av norsk skog står på denne jordsmonntypen.

Men overskriften og mye av innholdet i Nibios oppslag stemmer ikke med deres egen hovedkonklusjon, slik vi leser det. Tittelen på oppslaget er: “Flatehogst i barskog gir mindre karbon i humuslaget.” De fokuserer primært på humuslaget, noe vi finner underlig, når det er hele jordsmonnet som betyr noe.

Lise Dalsgaard ved NIBIO på Ås forklarer i oppslaget hos Nibio at karbontapet i skogsjorda først og fremst kommer av at det forsvinner karbon fra jordas øverste sjikt, det som kalles humuslaget. Hun påstår det vanligvis tar 25-85 år å bygge opp igjen tapet av karbon fra skogsjord etter flatehogst. Dette rimer ikke med deres egen uttalelse i samme sak om at det ikke er endring “i totalmengden karbon i humuslaget og i mineraljorda til sammen.”

I sin undersøkelse benyttet man jordprøver som blei samlet inn gjennom store nasjonale overvåkningsprogram i Sverige, Norge, Finland, Danmark og Canada. I alt benyttet forskerne resultater fra over 1500 jordprøver innsamlet fra over 1 000 overvåkningsflater, de fleste i Sverige.

Resultatene viste at skogsjorda i barskog oppfører seg likt som skogsjord lengre sør; mengden karbon i jordas humuslag synker etter flatehogst. I barskog minket karbonlagrene i humuslaget i cirka 30 år etter hogst. På sitt laveste nivå var karbonmengden i humuslaget i furuskog 14 prosent lavere enn før flatehogst. I granskog var mengden karbon 23 prosent lavere. Til sammen skriver Nibio at resultatene av den internasjonale forskningsgruppens arbeid viser at flatehogst har betydelige og langvarige effekter på mengden karbon i humuslaget i boreal barskog i land som Norge, Sverige, Finland og Canada.