Biomasseflyten fra svensk skog til ferdige produkter

default

Den svenske nettsiden Bioenergi, som Bioenergiforeningen i Sverige gir ut, presenterer et diagram som viser et flytskjema for skogråvarer fram til ferdige produkter. Enheten er energi (TWh), ikke m3.

Dette gir et interessant bilde på hvordan flyten er i Sverige, der de utnytter skogen ganske intensivt. Mange tenker nok svenskene utnytter alle skogressursene, helt ned til uttak av GROT (greiner og topp). Men også der ligger det store ressurser igjen i skogen etter hogst. Diagrammet viser dessuten at stubber utgjør en overraskende stor andel.

I Norge utnytter vi en langt mindre del av skogråstoffet, særlig fordi vi i liten grad tar ut GROT og slett ikke stubber. Vi tynner også mye mindre enn man gjør i Sverige. Når forfatterne konkluderer med at det er store uutnyttede ressurser i Sverige, må vi tro det er ennå mer i Norge.

Diagrammet viser, ikke overraskende, at den største andelen går til papirproduksjon, både direkte fra tømmer og som restråstoff fra sagbruk. Hos massebrukene utgjør svartlut og bark en ganske stor andel. En ganske stor andel går også til energi/fjernvarme, både direkte fra skogen og som restråstoff fra andre produksjoner.

Du finner oppslaget hos Bioenergi her.

Se sjølve flytskjemaet her: Flytdiagram skogsråvare i Sverige. Kilde Bioenergiforeningen i Sverige.

Her er noen refleksjoner forfatterne gir til sine egne resultater, direkte sitat far oppslaget:

  • Diagrammet visar en allt bredare och alltmer diversifierad användning av skogsbaserad biomassa. Detta återspeglar indirekt den kompetens- och kunskapsutveckling, som pågående sker inom sektorn.
  • Den outnyttjade potentialen från avverkningsrester är fortsatt stor. Bara en mindre del av det tillgängliga flödet används idag, medan huvuddelen går till nedbrytning och frigörande av koldioxid till atmosfären. Vi kan inte se någon större förändring från 2015 till 2022.
  • Med höga avverkningsnivåer uppkommer automatiskt stora mängder stubbar. Dessa har ett högt energiinnehåll och en betydande del, skulle kunna användas för energiändamål, utan negativa ekologiska konsekvenser, vilket visats av svensk forskning. Som framgår av diagrammet är flödet mycket stort.
  • Det största interna energiflödet inom skogssektorn gäller massabrukens egen användning av restprodukter, främst i form av svartlut. Här finns en stor potential till ökad användning av svartlut för till exempelvis produktion av drivmedel genom svartlutsförgasning eller genom uttag av lignin. Energibortfallet kan kompenseras med andra biobränslen, exempelvis grot.
  • Vid bruken finns också betydande tillgång på restvärme som inte tas tillvara idag. Detta flöde framgår inte av diagrammet, men uppgår till åtskilliga TWh. Flödena är ofta svåra att utnyttja eftersom många bruk ligger långt från större tätorter. I viss mån skulle spillvärmen kunna användas för växthus, fiskodling, etc.
  • I framtida flödesdiagram bedömer vi att boxen för drivmedelsproduktion kommer att öka i betydelse. Ett antal drivmedelsprojekt är under planering, men det är osäkert hur snabbt utvecklingen kommer att gå. Råvaran kan komma både direkt från skogen eller i form av biprodukter från massabruk och sågverk, eller från biogena avfall efter konsumtionsledet.
  • Hela systemet kan få större flöden om den totala skogstillväxten ökar. Omvänt leder restriktioner av skogsbruket till minskade totala flöden. Klimatförändringar kan ge förändringar i båda riktningar.

Se også hav de skriver at diagrammet IKKE viser i artikkelen hos Bioenergi.