Rannveig forvalter skogen for framtida
– Skogen betyr enormt mye for meg, både som privatperson og skogeier, så det er klart jeg tar godt vare på den!
Rannveig Jørstad Kristiansen har alltid hatt et nært forhold til skogen, og at hun valgte å gå skogskole og studere naturforvaltning, kom ikke overraskende på noen. Hun og mannen har tatt over Rannveigs mors hjemgård, og driver med både jordbruk og skogbruk.
– Skogen har vært ensbetydende med friluftsliv, jakt og fiske så lenge jeg kan huske, og det er ikke noe annet sted jeg kobler av så godt som under trekronene, smiler hun.
Nå er hun daglig leder for Skogselskapet i Trøndelag; en ideell organisasjon som både arbeider for økt verdiskaping og en langsiktig, bærekraftig forvaltning av skogen og for å fremme forståelsen for hvor viktig skogen er.
– Skogen er en viktig ressurs for oss alle, og det er avgjørende at vi forvalter den riktig.
Rannveig Jørstad Kristiansen er skogeier og daglig leder i Skogselskapet i Trøndelag. Foto FotoKnoff/WoodWorks!
Viktig for oss alle
Som skogeier er skogen en ressurs Rannveig skal forvalte slik at samfunnet får størst mulig nytte og glede av den. Og jo bedre hun forvalter skogen sin, desto mer får hun igjen for det når skogen skal høstes (altså hogges for å produseres tømmer av).
– Det gjør seg ikke selv, smiler Rannveig.
For veien fra frø til tømmer er lang. Skogeiere er ansvarlige for aktiviteten i sin egen skog, og skal ta vare på skogen gjennom hele omløpet, fra planting til hogst. Det innebærer blant annet å følge opp den nyetablerte skogen, se til at det er nok planter, stelle skogen gjennom ungskogpleie og avstandsregulering, tynning, gjødsling og se når den er hogstklar. Slik utgjør skogen en mosaikk av ulike landskap i en variert topografi som til sammen ivaretar det biologiske mangfoldet.
– Skogen er en viktig ressurs for oss alle, og det er avgjørende at vi forvalter den riktig. Jeg er opptatt av å ta vare på livsmiljøet og av å ivareta viktige leveområder for dyr og fugler, sier hun. – Jeg ser jo selv hvor mye dyreliv det er både i ungskog og i eldre skog.
Rannveig tilbringer mye tid i skog og fjell, og er blant annet en ivrig rypejeger. Hun er opptatt av å drive et godt skogbruk, som balanserer bruk og andre hensyn. Foto privat.
Hogst er pleie
Er du en av de mange som var med Skogselskapet på skogplanting da du gikk på skolen? Da er du ikke alene – og det er ikke få ganger Rannveig og de andre som jobber i Skogselskapet snakker med både barn og voksne som med stjerner i øynene forteller om den gangen de var med og plantet sitt helt eget tre.
– På Skogplantedagen får vi ofte spørsmål om hvorfor vi hogger ned skogen, forteller Rannveig. – Svaret er jo at vi tar vare på skogen når vi hogger den. Da legger vi grunnlaget for etableringen av ny skog som skal bidra med nye leveområder for dyr, nye arenaer for friluftsliv og nye produkter av trevirke. Til syvende og sist handler det jo om fotosyntesen – grunnlaget for alt liv.
Når skogen er hogget og tømmeret er fraktet ut, kan skogeierne få reaksjoner på hvordan området ser ut. Mange er opptatt av situasjonsbildet.
– Det kan være utfordrende for oss som jobber i skogbruket, men vi skjønner jo at det er vanskelig å se for seg hvordan landskapet blir seende ut når det har gått litt tid.
– Om 10 år er antakelig hogstfeltet du ser her blitt en fin skog i juletrestørrelse, smiler hun.
Krav til skogskjøtsel er regulert i skogbruksloven og forskrift om bærekraftig skogbruk. I tillegg forholder alle skogeiere seg til en skogstandard i sertifiseringssystemet, med 30 krav som beskriver hvordan de skal forvalte og drive skogen. De fleste kravene handler om det å ta vare på det biologiske mangfoldet, mulighetene for friluftslivet lokalt, og en sunn og livskraftig skog.
– Vi mennesker er helt avhengige av skogen; og treet kan brukes til stadig mer, sier Rannveig. – Skogbruket har vært gjennom en rasende utvikling, og en skogsmaskin er like teknisk som et F16-fly.
Likevel er det mye skog som ikke er tilgjengelig med maskiner og derfor aldri blir hogget. Det skaper et mangfold av ung og gammel skog. Noe flora og fauna trives best i gammelskog, og noe i ung og mellomgammel skog.
– Vi skogeiere er opptatt av å ta best mulig vare på skogen, sier Rannveig. – Det skylder vi generasjonene som kommer etter oss.
Skogselskapet bidrar i stor grad i arbeidet med planteforedling og planteproduksjon. Her er to bilder fra Rannveigs arbeid med konglesanking til frøproduksjon og poding av gran i arbeidet med utvikling av morgendagens frøforsyning:
Konglesanking. Foto Hans Christian Brede/Skogselskapet.
Poding. Foto Hans Christian Brede/Skogselskapet.
Del på sosiale medier