Kronikk fra Ecoforest slår inn åpne dører om konsekvensene av flatehogst
I en kronikk på forskersonen.no, skriver en rekke forskere fra forskjellige forskningsinstitusjoner om resultater fra prosjektet Ecoforest. Det er vanskelig å betegne det de kommer som annet enn ganske åpenbart.
De skriver: “I bestandsskogbruket deles skogen inn i bestand (felt) som behandles likt. Flatehogst er en hogstmetode hvor de fleste trærne i et bestand hogges samtidig, slik at det dannes en åpen flate som senere forynges. Dette i motsetning til plukkhogst, hvor man fjerner enkelttrær i stedet for å hogge hele bestand.”
Men i hele resten av kronikken sammenliknes ikke bestandsskogbruket med “plukkhogst (et dårlig begrep), men med “naturskog”. Naturskog er skog som aldri har vært gjenstand for bestandsskogbruk = ikke hogd siden en gang før 1940 – og ofte lenge før det = skog som har stått til fri utvikling i 80 til flere hundre år. Er det “rettferdig” og formålstjenelig å sammenlikne skog der det høstes ressurser til samfunnet med skog som har stått urørt i mange år? Det blir litt som å sammenlikne en hveiteåker med f.eks. skogen som var der før man dyrket opp.
Det bør ikke forundre noen at det er mer død ved i skog som har stått urørt i langt over 80 år, sammenliknet med skog der det er høstet masse ressurser. Man kan tross alt ikke både hente ut tømmer og la trærne dø i skogen og bli til død ved!
Når det gjelder klimaeffekten, er kronikken langt fra dekkende. Her er det viktig ikke å “fastna i skogen”, som Peter Holmgren uttrykker det i forbindelse med sin undersøkelse av den totale klimaeffekten av norsk skogbruk og bruk av tømmerressursene, som du kan lese her.
Skal man diskutere klimaeffekten, så MÅ man ta med effekten av bruken av den fornybare tømmerresursen i samfunnet, ellers gir det ingen mening; vi hogger ikke tømmer for at det skal ligge og råtne i skogen, men for at det skal brukes i samfunnet, til erstatning for oftest fossil ressursbruk. Derfor må denne effekten med i vurderingen, det holder på ingen måte å sammenlikne brukt og urørt skog. Dette forklarer Homgren på en lettforståelig og meget god måte her – vel verdt å lese!
Klimaeffekten av skogbruk behandles imidlertid på en god måte i rapporten “Vern eller bruk av skog som klimatiltak”, som Miljø- og Landbruksdirektoratet har laget. Hovedkonklusjonen er: “I sum vurderer etatene det slik at det er vanskelig å finne grunnlag for å si at vern av skog i Norge er bedre enn bærekraftig skogbruk som et tiltak for å motvirke klimaendringer.”
I sitatet fra kronikken, som vi har tatt inn helt først i dette innlegget, står det: “Dette i motsetning til plukkhogst, hvor man fjerner enkelttrær i stedet for å hogge hele bestand.” Da burde studien og kronikken sett på dette forholdet, og ikke forholdet mellom urørt og aktivt brukt skog, som nevnt. Men så er vi så heldige at det er gjort ganske gode studier på dette allerede.
En sammenlikning mellom bestandsskogbruk og lukket hogst (som i kronikken kalles “plukkhogst”), dekkes godt i rapporten Nibio laget i 2024, med tittelen “Effekter på karbondynamikk, miljø, og næring ved økt bruk av lukkede hogstformer.” Der er en av hovedkonklusjonene: “For de aller fleste indikatorene i økologisk tilstand og naturindeks er effekten av endret hogstform nokså liten, men enkelte indikatorer vil bli påvirket. Det er ikke funnet støtte for at indikatorer knyttet til død ved eller gammel skog vil få høyere indikatorverdier, heller ikke mengden grove lauvtrær (eldre lauvsukseksjon), eller indikatoren for rovdyr.”
Når det gjelder effekten på opptak av CO2, er det vanskelig å ta ett sitat fra rapporten som viser en konklusjon, for det er gjort en vurdering med tre scenarier, og blir litt innfløkt å referere kort. Dette kan imidlertid stå som en forenklet konklusjon: “Forskjellene i opptak (av CO2) er i det alt vesentlige knyttet til ulikt opptak i levende biomasse, mens differansene i netto opptak for de ulike kildene i jord er marginale.”
Konklusjonen blir at kronikken til Ecoforest tilfører lite nytt og bruker feil sammenlikninger.
Del på sosiale medier