Mye død ved er viktig for de rødlistede soppene
En svensk studie i regi av Sveriges Landbruksuniversitet (SLU) viser at mengden død ved er en viktig indikator på sannsynligheten for å finne rødlistede sopparter i et skogområde. Og de har funnet ut at det trengs mye mer død ved enn hva man har funnet ut tidligere. De fant at så mye som 40–50 kubikkmeter død ved pr hektar kreves for å oppnå 50 prosent sannsynlighet for å finne en rødlista soppart. Hittil har 20 kubikkmeter/hektar vært regnet som en terskelverdi med tanke på sjeldne arter som er avhengig av død ved. Finn mer informasjon om studien på fagnettsted her.
Død ved er en nøkkel-/kritisk faktor i skogbrukets hensyn til biologisk mangfold, for man kan ikke både høste tømmerressurser og la tilstrekkelig mange trær dø i skogen for å danne død ved. Det gjelder uansett hogstform; lukket hogst gir ikke mer død ved. Den nødvendige mengden død ved for de mest krevende artene må derfor sikres i områder der det ikke drives skogbruk (“nullområder”), i nøkkelbiotoper og fredet skog.
Det overrasket forskerne at av flere faktorer de undersøkte, var det kun mengden død ved som ga en god indikator på om det finnes rødlistearter i et område. Ingen av elementene de undersøkte ga noen god indikasjon på å finne sjeldne lavarter.
Tilsvarende tanke var bakgrunnen for det store norske forskningsprosjektet Miljøregistreringer i skog (1997-2000), som siden har ligget til grunn for MIS-kartlegging i skog i Norge: at det er mye enklere å finne artenes livsmiljø og ut fra det forvente at artene finnes eller vil etablere seg, i stedet for å leite etter en masse arter som det kan være vanskelig å finne.
SLU presiserer, noe som er greit å ha med seg når man skal sammenlikne med tidligere studier og vurdere den praksis som er etablert knytta til MIS-kartlegging:
“Tidigare studier som har undersökt hur betydelsefull död ved är för bevarande av hotade arter har ofta gjorts i mer naturskogslika miljöer och ofta fokuserat på generell biologisk mångfald och inte på rödlistade arter.
Den aktuella studien undersökte däremot specifikt rödlistade arter, som ofta är känsligare. Dessutom fokuserade forskarna på det brukade skogslandskapet där arterna redan är utsatta, viket kan förklara varför det enligt studien krävs stora volymer död ved för att det ska vara sannolikt att man finner rödlistade arter.
Tidigare forskning visar att lavar gynnas av förekomst av grova träd, död ved och variation av trädslag. Att forskarna i den här studien inte hittade några tydliga samband kan bero på att det har större betydelse för lavar om platsen varit beskogad under lång tid än hur mycket av till exempel död ved eller grova träd som finns lokalt.
Studien omfattade vedlevande mossor, lavar och svampar – men död ved har betydelse för andra artgrupper också. Tidigare forskning visar exempelvis att många vedlevande insekter gynnas av stora mängder och hög variation av död ved. Däremot är det förstås inte ett generellt mått för all biologisk mångfald i skogen.”
Del på sosiale medier