En fantastisk velreflektert lederartikkel i Norsk Skogbruk!
Allerede i ingressen trekker Line opp banalitetene i dagens motstand mot skogbruk fra enkelte hold: “På Østlandet klager miljørørsla på hogst. Langs kysten er det motsatt – der skal skogen bort. Begge deler er kortsiktig tenkning og avslører liten forståelse for naturens gang og bruken av skog som ressurs.”
Skog er den naturlige naturtypen nesten over alt. Kun der trær ikke kan gro, pga for lite vann eller for kort og kald sommer, eller der dyr som beiter og mennesker holder skogen borte, slipper andre naturtyper til. Å tro at våre kystområder skal være snaue landskap er totalt misforstått og historieløst, og dermed blir kampen for å bevare disse landskapene mot naturens gang så feilslått. Som Line Venn skriver:
“Siste avskoging skjedde etter oppgangssaga ble oppfunnet. Et umettelig marked for trelast og gode priser gjennom flere århundrer, sammen med kraftig beiting, skapte et snauet og utarmet kystlandskap som ga dårlig livsgrunnlag for kystbefolkningen. På slutten av 1800-tallet så framsynte forstfolk dette. De gikk grundig til verks og fikk sakte, men sikkert bygd opp skogen igjen, gjennom kartlegging, forskning og testing av ulike og også nye produktive treslag. Det endte i et omfattende skogreisingsprogram – som vi i dag er så heldige å høste resultatene av. At det er skapt en oppfatning av at «månelandskapet» som var resultat av flere hundre års rovdrift på skog- og naturressurser er det naturlige kystlandskapet, er rett og slett historieløst. Det viser også hvor distansert vi er fra forståelsen av at vi faktisk lever av naturen. Dette landskapet var «sveltihjel» for kystbeboerne, som knapt hadde ved og materialer til eget behov. Selv geitene hadde lite å beite på. Det viser historisk dokumentasjon.”
At vi noen årtier har olje å lene oss på, gjør at mange aktivister mener vi skal bruke millioner på å bekjempe fornybar ressursproduksjon, og får med seg kommuner, deler av statsforvalter, og flere med, er dobbelt ille for klima og verdiskaping. Dette beskriver Line Venn også på en utmerket måte:
“Å si at kystnær natur lider under kulturskogen, er en grov overdrivelse. Den utgjør ikke mer enn 15 prosent av skogarealene (inkludert Trøndelag). Derimot står den for brorparten av verdiskapingen fra kystskogen.” ……… “Til tross for denne suksesshistorien, blir altså denne ressursoppbyggingen skjelt ut. Medieinnslag har vist aktivister som hogger skog i sin beste vekst – og største karbonopptak, for å brenne den (karbonutslipp).” ……. “Og dette i en tid da FNs klimapanel sier: Plant skog! Ikke bare er det misbruk av skattepenger og byråkratiets tid. Det er også respektløst overfor statsforvalterens skogfaglige vurderinger.”
Del på sosiale medier