Greiner og topper etter hogst er en stor ressurs, men vanskelig å hente ut med lønnsomhet
Nå satser WoodWorks! og Skogsenergi AS gjennom prosjektet Grot i Trøndelag på å finne løsninger som gjør at man kan hente ut grot (greiner og topper) på en lønnsom måte til energiformål. Om det har noen miljøkonsekvenser å ta ut grot, vil også være et tema. Prosjektet er i størrelsesorden 1 million kr, og er støttet av Trøndelag fylkeskommunes regionale utviklingsmidler, Statsforvalteren i Trøndelag gjennom rentemidler og rentemidler også fra flere kommuner (dette er ikke helt avklart p.d.).
Grot ligger igjen i hogstfeltet etter ordinær hogst. Det betyr at uttak av grot ikke fører til mer hogst, men skjer der det fra før hogges tømmer. Svenskene tar ut omtrent 9–10 TWh grot i året. Det tilsvarer grovt regnet 4–5 millioner fastkubikkmeter skogsrester.
I Trøndelag er det i dag ikke uttak av grot i det hele tatt, noe som skyldes manglende avsetning på flisa og stort behov for å bruke grot som armering i kjørevegene, for å redusere kjørespor ved hogst. Men vi mener det finnes arealer som egner seg for uttak av en del grot, og det er det vi skal finne ut nå.
Det nye er at det kan bli muligheter for avsetning av grot i framtida. Det jobbes nemlig med planlegging av ganske store bioenergianlegg som vil ha behov for flis, og da gjerne fra grot, flere steder i Trøndelag. Det gjelder Kråkøya Industripark i Nærøysund, Malm Industripark i Steinkjer, Vormstad Biopark i Orkland og ved Tydal Næringspark. I tillegg finnes det eksisterende bioenergianlegg som kan benytte flis fra grot.
Gammelt, enkelt, men godt vinsjeutstyr. Ved vinsjedrifter samles greiner og topper ofte ved veikant, slik at det er lett å høste den til energiformål – hvis det er et mottaksapparat. Foto Rune Hedegart/WoodWorks!
Målsettingen med arbeidet
Målsettingen er å få kartlagt hvilke muligheter det er for uttak av grot i Trøndelag og belyst de tekniske og økonomiske utfordringene og mulighetene. Dette for å kunne ha et riktig kunnskapsnivå og være leveringsdyktige når avsetningsmulighetene kommer.
Utfordringer og avklaringer
Grot er en av fraksjonene som er kartlagt i EY sin restråstoffrapport, som ble laget på oppdrag fra Trøndelag fylkeskommune i 2024. Rapporten viser et relativt stort potensial for høsting av grot. Men det er mange modifiserende faktorer, som vil redusere den faktiske mengden som kan høstes. Det er derfor mange ulike utfordringer og spørsmål som bør besvares for å belyse muligheten for uttak av grot. Vårt prosjekt tar sikte på å svare på mange av disse spørsmålene og heve kunnskapsnivået om uttak av grot i Trøndelag.
Ved ordinære hogster ligger greiner og topper igjen i skogen. Ofte brukes en del til å armere kjøretraseene med, for å redusere spor etter maskinene. Foto Rune Hedegart/WoodWorks!
Organisering og gjennomføring
Prosjektet gjennomføres som en kombinasjon av teoretiske utredninger og praktiske forsøk i skogen. De praktiske forsøkene i skogen, med terrengtransport og flishugging samt lastebiltransport, vil bli gjennomført i samarbeid med etablerte aktører på disse områdene.
NIBIO vil bli leid inn for å lage et opplegg for gjennomføring av de praktiske forsøkene, følge opp med innsamling av data og samle dette i en rapport.
De tre store aktørene innen skogsdrift og tømmeromsetning i Trøndelag; Allskog, SB-Skog og Nortømmer vil bli invitert til å være samarbeidspartnere i prosjektet. Deres rolle vil bli kontakt med skogeier og administrere framkjøringen av grot fra forsøks-hogstfeltene til vegkant.
Flishugging av grot ved vegkant og lastebiltransport til mottak vil bli utført med innleide aktører som er operative i markedet.,
Det vil bli etablert ca 10 forsøksfelt med geografisk fordeling og variasjon i skogtype, mm.
Prosjektet vil arrangere en studietur til Sverige, med befaringer og møter med svenske aktører som jobber med grot i Jämtland. Det legges også opp til et webinar i avslutningen av prosjektet for å informere om resultatene av prosjektet.
Del på sosiale medier