Une Bastholm fra MDG har hatt et debattinnlegg i diverse aviser landet rundt under tittelen «Et naturvennlig skogbruk er mulig», som kan leses f.eks. i Trønderdebatt her. Her kommer hun med en del synspunkter vi følte behov for å kommentere. Vi har derfor sendt inn dette tilsvaret, forfattet av Rune Hedegart, som er tatt inn av flere aviser/medier:

Er naturvennlig skogbruk mulig?

Une Bastholm fra MDG har hatt et debattinnlegg i diverse aviser landet rundt under tittelen «Et naturvennlig skogbruk er mulig». Her kommer hun med en del synspunkter det er behov for å kommentere.

Når Bastholm skriver at naturvennlig skogbruk er mulig, betyr det underforstått at skogbruket i dag ikke er naturvennlig. Jeg er uenig i det premisset. Ikke fordi alt som skjer i norsk skogbruk er optimalt med tanke på naturhensyn, men fordi dagens skogbruk balanserer en lang rekke hensyn på en svært god måte. Når Bastholm kun gjør en øyeblikksvurdering, uten å ta med historien, og ikke setter skogbruket inn i en samfunnskontekst, så kan jeg faktisk forstå hennes utgangspunkt. Men med de brillene på; hvilken menneskelig aktivitet mener Bastholm og hennes meningsfeller faktisk er naturvennlig? Jordbruket? Olje og gassindustrien? Betongindustrien? Turistindustrien? Er skogbruket da den eneste næringa som skal være det hun definerer som naturvennlig?

Det er noen rammebetingelser man rett og slett må ha med seg for å kunne vurdere en aktivitet, og som Bastholm langt på vei ser bort fra. De tre aller viktigste for skogbruket er: 1) Man driver ikke skogbruk for å drive skogbruk, men for å levere ressurser til et samfunn som trenger dem og drive lønnsom næring ut fra det. 2) De økonomiske rammevilkårene er ikke isolert for skogbruket. Lønningene i skogbruket må stå i stil til resten av samfunnet og innsatsfaktorer som maskiner og utstyr, renter og drivstoff er også satt av samfunnet. Man kan gjerne drømme seg tilbake til skånsom drift med gråtass eller gamp, men det går faktisk ikke i dag. 3) De biologiske forholdene, primært i form av vekstforhold og treslag setter klare begrensninger.

For at norsk skogbruk skal konkurrere med andre ressurskilder (som stort sett er fossile) og skogbruk i andre deler av verden, må det drives effektivt. Vi må bruke ganske store maskiner, der en høyt lønnet fører (i verdensmålestokk) får til å produsere mye. Dette er den tekniske årsaken til at åpne hogster, som Bastholm vil til livs, er dominerende.

Det er også biologiske grunner til at vi i stor grad benytter åpne hogster. Hovedårsakene er råte, foryngelse og stabilitet. Vi har i praksis kun ett treslag som er skyggetålende nok til å kunne forynges i lukkede hogstsystemer, det er gran. Ulempen med grana er at den lett angripes av råte. Hyppige inngrep i lukkede hogstsystemer gir skader på gjenstående trær, noe som er inngangsport for råtesopper. Dette er trær som skal stå i mange år til, og det blir god tid for råten å utvikle seg. Det er også en stor ulempe at grana ikke er spesielt vindstabil. i vårt klima er det stor risiko for at den skogen man investerer store ressurser i for å drive med lukket hogst raseres av storm. Det skjer også i skog forynget etter åpen hogst, men da er det mye lettere å starte på nytt ved å ta ut vindfelt skog og plante. Husk at den naturlige forstyrrelsesdynamikken i våre skoger er storm, insektangrep og brann, noe som ikke er helt ulikt åpen hogst. Det er dette de fleste artene er tilpasset.

Ser vi historisk på det, så har omleggingen til åpne hogster fra 50-tallet av faktisk vært hovedårsaken til at MDG nå vil frede og legge begrensninger på det man noe misvisende kaller naturskog (for det er ikke skog slik den ville vært som urørt skog). Hvordan det? Jo, før vi fikk olje å leve av, høstet vi kraftig av skogen. Plukkhogst var metoden, og man hogg med noen års mellomrom nær sagt over hele skogarealet i Norge. Skogen blei utarmet og ikke noe gunstig levested for de sårbare artene.

Da man la om til åpne hogster for å få bort den utarmede skogen og erstatte den med ny, veksterlig skog, så ble den naturlige følgen at det ikke lenger ble hogd i all annen skog. Den har siden fått stå helt urørt, og har sakte utviklet «naturkvaliteter» som i dag er verdt å ta vare på i enkelte områder. En del av disse kvalitetene er ikke forenelig med hogst, hverken åpen eller lukket. Det er grundig utredet at lukket hogst ikke gir større naturkvaliteter enn åpen hogst, fordi man må ha hyppigere inngrep og må utnytte et større areal. Der det er svært store naturkvaliteter, må skogen rett og slett fredes. Derfor er skogbruket en av de største pådriverne for å få satt av penger på statsbudsjettet til fredning av skog. Det er et mål om å frede 10 % av skogarealet, mer trengs ikke, så lenge man tar så store hensyn som man gjør i dag i skogbruket.

En av de mange forholdene skogbruket skal balansere er klimahensyn. Klimaeffekten er udiskutabelt svært positiv av et aktivt skogbruk, så lenge man vurderer hele verdikjeden. Tømmeret inngår i en verdikjede, der produktene brukes i stedet for fossil-baserte produkter. Bastholm tar direkte feil når hun påstår at det er klimavennlig å ha mer gammel skog. Gammel skog tar opp lite CO2, mens yngre skog i god vekst tar opp mye. For å få best klimaeffekt må man ta ut skogen når den blir gammel og erstatte med ny skog, og så skal tømmeret brukes i samfunnets tjeneste. Klimaeffekten må veies opp mot naturhensyn og alle andre goder ved skogen. Dette balanseres på en svært god måte i dag.

Vårt svarinnlegg har bl.a. stått her:

• Helgelendingen
• Oppland Arbeiderblad