Omsetningsstopp for avskogingstømmer

Tidligere skogareal som i dag er "beite".
Tidligere høyproduktivt skogareal som i dag er ekstensivt beite. Foto Rune Hedegart/WoodWorks!

Vi har skrevet om EUs avskogingsforordning (også kalt EUDR) ved flere anledninger. Nå har vi kommet dit at tømmerkjøperne ikke lenger kjøper tømmer fra avskogede områder. MEN det gjelder kun arealer som skal benyttes til jordbruksformål, ikke det som avskoges til utbyggingsarealer av forskjellige slag. Dette er et enormt paradoks, og gjør at ordninga langt fra treffer så godt som den kunne gjort.

Isolert sett for skogbruket er det positivt at det strammes inn på avskogingen. Skogen lekker som kjent produksjonsarealer som en sil, til f.eks. fredningsformål, jordbruk og arealer til energiproduksjon. Til sammen avskoges rundt 60 000 dekar i året, pluss det som fredes. Ordentlig jordbruksproduksjon kan imidlertid være like viktig bruk av arealene som skogproduksjon for samfunnet. Nå stenges muligheten til å lage nye matproduksjonsarealer, mens man fortsatt kan ta skogareal for å lage hyttefelt, veier og kraftgater, o.l.

Noen mener ordninga er myntet på avskoging i tropiske strøk – les hva Erik Fløan i Allskog skriver om dette her. Men man kan jo spørre seg hvorfor vi ikke skal “leve som vi lærer” her hjemme? Har vi mer rett til å avskoge enn andre land?

SB Skog melder på sin hjemmeside her, at de ikke lenger kan kjøpe “avskogingsvirke”. I dette oppslaget er det lenker til annen god informasjon.

Årsaken til at de ikke lenger kan kjøpe slikt tømmer, sjøl om forordningen ennå ikke er vedtatt i Norge, er at for å kunne selge produkter fra tømmeret på det europeiske markedet, må det dokumenteres at det ikke kommer fra avskogede arealer. Derfor kan ikke industrien kjøpe slikt tømmer, ettersom de i større eller mindre grad eksporterer produkter til EU-markedet.

Les også den gode informasjonen Norskog har på sin hjemmeside her. De skriver bl.a.: “Norges status som tredjeland under EUDR vil i utgangspunktet bare få betydning for varer som eksporteres til EU. Omsetningen av tømmer og andre treprodukter på det norske markedet vil derfor ikke bli direkte berørt.”

Hvordan slår forordningen ut for norsk jordbruk?

Se hva Norges Bondelag skriver om temaet i dette oppslaget.

Her står det blant annet: “EU-kommisjonen har fjernet rå huder og lær av storfe fra listen over produkter som omfattes av avskogingsforordningen. Dermed vil regelverket ikke gjelde for norsk storfe. For norske bønder betyr det at de slipper å dokumentere hvor dyrene har gått, og om de har beitet på arealer som er ryddet etter 31. desember 2020.”

Det vil si at vi i dag står igjen med omsetningsstopp for tømmer for norske arealer, mens jordbruksprodukter går fri. Man må derfor kunne få tillatelse til å dyrke opp eller lage beite på tidligere skogareal, men får ikke solgt tømmeret som evt står på arealet. Da velger man vel bare arealer der det ikke er tømmer, altså ungskog!!??

Forordningen omfatter import av råvarene storfe, kakao, kaffe, oljepalme, gummi, soya og tre, og avledede relevante produkter av disse råvarene, noe som krever at man har kontroll på bruk av soya til kraftforproduksjon til norske husdyr.