Skogressurs

Aktivt skogbruk gir mer kortreist tømmer og er positivt i klimasammenheng.

Økende behov for tømmer

Skogressursen er økende, fordi det hogges mindre tømmer enn tilveksten. Gjennomsnittlig årlig hogst i Trøndelag ligger på 850-900 000 m3 pr år. Skogressursanalyser viser at hogstpotensialet per år i Trøndelag er ca. 1,1 mill. m3. Men det tar enda noen år til kulturskogen er gammel nok til å hogges, for å komme opp i dette volumet.

For å kunne forsyne industrien i Midt-Norge med kortreist råstoff, kreves en jevn og høy aktivitet i skogen for å sikre tømmer både på kort og lang sikt. Utviklingsområde skogressurs har som hovedmål å bidra til stor aktivitet i skogen, både innafor foryngelse av skogen, stell av skogen og fornuftig hogst og transport av tømmeret. Hensyn til naturen og det biologiske mangfoldet skal være en del av all skogaktivitet. Dette styres gjennom lovverket og sertifiseringssystemet, og er et ønske fra skognæringa.

Det grønne skiftet krever økt tilgang til fornybare ressurser, der tømmer er en av de aller viktigste. Det er derfor svært viktig å ha stort fokus på den langsiktige produksjonen og muligheten til å høste av tømmerresursene.

Grantrær fotografert nedenfra og opp mot kronene.
Gran er vårt økonomisk viktigste treslag. Produksjonen skjer ved at CO2 tas opp fra lufta i barnålene og bygges om til biologisk materiale gjennom fotosyntesen ved hjelp av energi fra sollyset. Foto Christer Rognerud/WoodWorks!
Foto Rune Hedegart/WoodWorks!
Foto Rune Hedegart/WoodWorks!

Skogeierorganisasjonene

Skogeierorganisasjonene Allskog, SB Skog og Norskog organiserer hogst og omsetning av tømmer, planting og stell av skogen, og er bindeleddet mellom skogeier, skogsentreprenørene og transportørene som sørger for at tømmeret blir fraktet ut av skogen og til industrien. En styrket bruk av skogressursen skal bidra til økt verdiskapning i hele verdikjeden.

Skogens rolle i klimasammenheng

Skogen spiller en svært viktig rolle som klimaregulator. Den norske skogen har et netto opptak som tilsvarer omtrent halvparten av vårt årlige CO2-utslipp. Skogen fungerer derfor som et karbonlager og er en fornybar ressurs som skal erstatte klimabelastende alternativ. Skogplanting, aktiv skogskjøtsel og økt bruk av tre som fornybar råvare er en viktig del av klimaløsningen. Alt som kan lages av olje, kan også lages av skog, og mer til.

Våren 2024 kom det en rapport som viser den samlede klimaeffekten av norsk og svensk skog- og treverdikjede. Les og last ned rapporten “Past and future effects of the Norwegian and Swedish forest-based sector” (statskog.no).

Filmer om skognæringen

WoodWorks! Cluster har sammen med FotoKnoff laget en serie på fire filmer om skognæringen i Trøndelag og dens rolle i bioøkonomien. Filmen om skogbruket viser et tradisjonsrikt, miljøvennlig og bærekraftig skogbruk som sikrer lokale arbeidsplasser gjennom at man over flere hundreår har hatt en stolthet og kultur for aktivt og langsiktig skogbruk.

Skal det inn lenke til film her????

Infrastruktur

Området Infrastruktur er etablert for å utvikle effektiv logistikk for tømmer fra skogen til industribedriftene i Midt-Norge. Skognæringa har krevende logistikk og høye transportkostnader. Smart infrastruktur vil bidra til å utvikle en internasjonalt ledende skogbransje i Trøndelag, og utligne transportulempene målt mot konkurrerende industri i Sverige og Finland. Første bud er å fjerne flaskehalser langs det offentlige veinettet, som dårlige bruer og veistrekninger med dårlig bæreevne og krappe svinger.

Tømmerbil med lass på vei over bru.
Foto: FotoKnoff/WoddWorks!
Tømmerbil med lass i fart langs skogsbilvei.
Foto: FotoKnoff/WoodWorks!

Utviklingsprosjekter

Det vil bli gjennomført utviklingsprosjekter på alt som skal til for å effektivisere logistikken fra skog til industri:

  • Helhetlig områdeplanlegging av transport fra skogen, og prioritering av de mest lønnsomme vegutbyggingene.
  • Opptrapping av skogsbilvegbygging.
  • Flaskehalsanalyser og oppgradering av veglistene, slik at vi ser hvor det faktisk ikke er mulig å tillate fulle tømmervogntog (24 meter lengde og 60 tonn totalvekt).
  • Utbedring av flaskehalsene på fylkesveger og kommunale veger.
  • Effektiv transportstyring, inkl. utvikling av verktøy for automatiske valg av optimale kjøreruter og returtransport.
  • Iverksetting av identifiserte tiltak som kan bedre vekslingene mellom de ulike aktørene i logistikk-kjeden.