Hvordan påvirker skogbruk de viktige mykorrhizasoppene?
I bladet/nettstedet New Phytologist presenteres ny svensk forskning på skogbrukets virkning på mykorrhizasopper, i artikkelen “Long-term effects of clear-cutting forestry on ectomycorrhizal fungi in boreal forest”.
Hovedkonklusjonen er at flatehogst naturlig nok fører til en reduksjon i mengden mykorrhiza på kort sikt, men at mengden relativt raskt tar seg opp igjen, og når en topp i 30-40 år gamle plantefelt. Det er noen langvarige effekter på artssammensetningen, særlig knyttet til sur og lavproduktiv jord. Dette beskrives slik i sammendraget: “Selv om svensk rotasjonsskogbruk ikke ser ut til å redusere artsrikdommen, vil det gradvis endre sammensetningen av ektomykorrhizale soppsamfunn på landskapsnivå”.
Dette er omfattende forskning over tid. Resultatene er svært forskjellig fra det vi ser i noen andre studier, som har fått betydelig mer oppmerksomhet, der det konkluderes med at moderne skogbruk gir sterk negativ påvirkning på mykorrhizasoppene, også på lengre sikt. Det er nok ønsker om viss vinkling i historiefortellingen ut og går! Og dessverre er det nok den negative historien de fleste sitter igjen med. Tilsvarende ser vi i et par nye studier av skogbrukets påvirkning på karbonsyklusen, der det er noen som har en klar vinkling i retning av å ønske å skade skogbruket. Les vår kommentar til av en av dem her. Felles for de som kommer negativt ut for skogbruket er gjerne at de sammenlikner effekten av et aktivt skogbruk med en situasjon der skogen har stått urørt i mange år (siden man la om til bestandsskogbruk rundt 1940) og er på vei mot en nær urørt tilstand. Og de tar aldri med de positive effektene av skogbruk. Det er i mange sammenhenger en meningsløs sammenlikning.
Oversatt fra engelsk, er sammendraget av rapporten om mykorrhiza slik:
- Flatehogst er skadelig for ektomykorrhizale sopptyper på kort sikt, men langtidseffektene på artsrikdom og soppsamfunnssammensetning er usikre. For å evaluere den økologiske bærekraften til rotasjonsskogbruk (~bestandsskogbruk), undersøkte vi i hvilken grad samfunn som ligner på de i gamle skoger utvikler seg innenfor tidsrammen for en rotasjonsperiode.
- Vi utførte DNA-baserte analyser av ektomykorrhizale soppsamfunn på mer enn 1 500 steder i svenske boreale skoger og brukte rom for tidssubstitusjon for å analysere utviklingen av artsrikdom, samfunnssammensetning og forekomst med økende bestandsalder, alt fra nylige flatehogster til 200 år gamle skoger.
- Selv om svensk rotasjonsskogbruk ikke ser ut til å redusere artsrikdommen, vil det gradvis endre sammensetningen av ektomykorrhizale soppsamfunn på landskapsnivå, med arter som er karakteristiske for sure og næringsfattige gammelboreale skoger som avtar i mengde.
- Artsrikdommen til ektomykorrhizale sopptyper toppet seg i 30- til 40 år gamle sekundærbestand, men samfunnssammensetningen forble endret i opptil 100 år gamle bestand. Enkelte arter i Atheliaceae-familien trivdes i sekundærskoger, mens mange Cortinarius- og Russula-arter knyttet til sur og ufruktbar jord var mer vanlige i gamle, naturlige skoger.
Del på sosiale medier