NIBIO har ansvaret for beregningene av opptak og utslipp i arealbrukssektoren. Hvert år beregnes disse utslippstallene som så leveres sammen med utslippene fra de andre sektorene til FNs klimakonvensjon og EU. I tillegg beregner NIBIO fremskrivinger for utslipp og opptak av klimagasser fra arealbrukssektoren basert på dagens situasjon. I framskrivingen skal alle utslipp og opptak i sektoren beregnes på lik måte som de rapporteres under Norges nasjonale klimagassregnskap.
Resultatene av dette arbeidet viser at det blir netto opptak i skog framover også, men på et lavere nivå enn vi har sett i mange år fram til nå. Les NIBIOs oppslag om resultatene her. Hovedårsaken til nedgangen skriver NIBIO har med økt hogst og mer avdøing i skogen fordi trærne blir eldre. Beregningene gjelder for skogen isolert sett, og tar ikke hensyn til at hogst gir ressurser til samfunnet, med resultat lager av karbon i treprodukter og effekten av å erstatte produkter med langt større klimapådriv med fornybare treprodukter.
Økt host, ja, men det gir også positive klimaeffekter
Det nevnes likevel helt kort i oppslaget at økning i hogsten i årene etter 2010 for eksempel vil resultere i økt tømmertilførsel til produksjon av treprodukter, og fortsatt netto lagring av karbon i slike produkter i årene framover. Forskerne forventer at den gjennomsnittlige årlige netto karbonlagringen i treprodukter i periodene 2030-2050 vil ligge rundt 605 000 tonn CO2. Dette er en kraftig oppgang fra 7 000 tonn CO2 per år i perioden 2009-2022, som i tillegg vil gi en svært stor substitusjonseffekt som ikke er omtalt.
Ettersom en viktig årsak til redusert netto opptak av CO2 i skogen er at trærne blir gamle og flere dør, er det en dårlig strategi å redusere hogsten. Men vi må passe på å hogge skogen når den har blitt hogstmoden og opptaket av CO2 dabber kraftig av, og ikke hogge den i for ung alder, mens den ennå er i god vekst.
Svikt i planting og stell av skogen
Hogst regnes som utslipp. Men etter hogst skal det jo forynges for å sikre at det tas opp CO2 igjen i den nye skogen, vanligvis må det plantes. Arbeidet med planting og stell av den unge skogen har dessverre vært forsømt i Norge de siste tiårene. Dette er trolig en viktig årsak til at vi ikke klarer å opprettholde opptaket av CO2 i skogen. Svikten i planting har vært særlig stor i kystfylkene. Les Skognæringa Kyst sin undersøkelse fra 2023 om årsaker til redusert planting her. Dette er det store muligheter for myndighetene til å gjøre noe med, ved å stimulere langt mer til planting og stell av skog enn man har gjort i noen tiår.
Avskoging og påskoging
Innen arealbrukssektoren i klimagassregnskapet er utbygging en betydelig utslippskilde. Disse utslippene er primært knyttet til tap av karbon når særlig skog, men også myr og andre arealbrukskategorier gjøres om til veier, boliger og industriområder.
De årlige netto utslippene fra beiteområder har ligget rundt 180 000 tonn CO2-ekvivalenter. Disse utslippene forventes nesten å tredobles i årene som kommer, til 530 000 tonn CO2-ekvivalenter per år fram mot 2050. Det kommer fra tap av karbon fra levende biomasse og dødt organisk materiale ved omlegging av skog til beite. Vi bør derfor ikke hogge skog for å lage beite, men heller ta i hevd gamle beiter som har grodd igjen med kratt.
Påskoging er arealer som konverteres fra dyrka mark, beite, vann og myr, utbygd areal, og annen utmark til skog. Arealene vil kun inngå i bokføringskategorien “påskoging”. Under EUs regelverk er det forventet et årlig opptak fra disse arealene på i gjennomsnitt 1,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter i første forpliktelsesperiode, 2021-2025. Det gjøres i dag svært lite fra myndighetene på dette området. Det er store muligheter til øke opptaket her betydelig, samtidig som man produserer fornybart materiale til det grønne skiftet.