Regjeringens klimautvalg la den 27.10.2023 fram sin rapport med anbefalinger for norsk klimapolitikk. Det mest omfattende tiltaket de peker på, er at det må lages en strategi for avslutningen av norsk oljeindustri. Sett fra et skognæringsperspektiv er det jo unektelig positivt, ettersom man da må ta i bruk andre ressurser, og de vil da stige i verdi.
Utvalgets hovedanbefalinger.” Utvalget mener at alle beslutninger som tas i dag må baseres på et mål om at så godt som alle klimagassutslipp i Norge må være fjernet for godt innen 2050. Norsk klimapolitikk må vektlegge varig omstilling til nullutslipp og tempoet i omstillingen må økes.”
Rapporten er naturlig nok omfattende, ettersom den skal ta for seg alle deler av et helt samfunn og næringslivet. Det er brukt mye plass til energi og ganske mye til teknologi. Utvalget lener seg likevel ikke på at ny og i dag ukjent teknologi skal redde oss; det får komme som en positiv tilleggseffekt.
Når vi beveger oss inn på områder skog og trevirke kan bidra med, er det noe positiv omtale, men det er også åpenbare mangler. Dette til tross for at WoodWorks! og andre organisasjoner i næringa hadde et eget møte med utvalget og orienterte om de mulighetene som ligger innen skog og trebruk, og hvilke hindringer som finnes for å utnytte mulighetene.
I rapporten står det: “I perioden etter år 2000 hadde Norge et stort netto opptak
i sektoren for skog- og arealbruk, og opptaket utgjorde i denne perioden snaut
halvparten av utslippene i andre sektorer. Dette opptaket skyldes blant annet
den omfattende skogplantingen i tiårene etter andre verdenskrig, og moderat
avvirkning sammenlignet med tilveksten i skog i disse årene.”
Litt seinere blir likevel skogbruk tatt med i samme kategori som jordbruk og annen arealbruk, og presentert som en utslippskilde: “Utslipp fra jordbruk, skogbruk og annen
arealbruk utgjør omtrent 22 prosent av globale utslipp av klimagasser.”
Det er svært positivt at utvalget har perspektiv så langt fram som 2050. Det gjør at det bør være visse muligheter til å påvirke klimagassutviklingen i positivt retning gjennom aktivt skogbruk, og ikke kun ved ikke å bruke skogen, som lett blir svaret hvis horisonten er så kort som 2023. Dessverre leder det ikke til at utvalget kommer med konkrete tiltak som kunne økt opptaket i skog.
De konkluderer derimot med behov for betydelig økt vern, slik: “Utvalgets anbefalinger: det tradisjonelle vernet blir betydelig økt for alle økosystemer, spesielt for hav, myr, og skog. For å bidra til å begrense hogst i gammel skog som ikke har formelt vern, anbefaler utvalget at det innføres meldeplikt på nasjonalt nivå for avvirkning i områder med biologisk gammel skog.” Det finnes ingen vurderinger rundt at økt vern av biologisk gammel skog reduserer mulighetene til å høste fornybare ressurser.
Da er vi ved hovedproblemet med rapporten innen skog og trebruksområdet; den klarer ikke å se koblingen mellom å produsere skog/tømmer og høste dette gjennom et aktivt skogbruk, og behovet for fornybare ressurser til erstatning for de fossile ressursene, som man har konkludert med bør fases ut. Effekten av skogbruk virker i flere sektorer, men de sees ikke i sammenheng.
Utvalget ser likevel naturmangfold og skog og arealbruk i sammenheng, og vil ikke blande dette inn i det totale klimagassregnskapet: “Utvalgets anbefalinger: det settes egne klimamål for sektoren for skog- og arealbruk som sees i sammenheng med nasjonale mål for naturmangfold og internasjonale forpliktelser for natur. Disse målene må legge til rette for både reduserte utslipp fra omdisponering av arealer og for opptak og bevaring av karbonlagre, for eksempel gjennom egne mål for henholdsvis reduserte utslipp, opptak og lagre.”
Man kan med litt godvilje tolke “reduserte utslipp fra omdisponering av arealer” til også å gjelde ivaretakelse av produksjonsarealene, inkludert skogareal til skogproduksjon. Men ut fra helheten i rapporten, er det trolig ikke det som er ment med formuleringen.
Vi sliter altså nok en gang med å få forståelse for hovedeffekten av å drive med skogbruk og produsere trevirke og produkter av det; nemlig at det reduserer bruken av produkter med langt større klimapåvirkning.