Rapportens sammendrag:
“Fragmentering, kontinuitet, konnektivitet og korridorer er begreper som lenge har vært sentrale innenfor landskapsøkologisk teori. Kritiske røster innen fagmiljøet har imidlertid stilt spørsmål omkring de økologiske effektene for biologisk mangfold, særlig gjelder dette betydningen av økologiske korridorer. Et nylig forslag om korridorforvaltning i Oslomarka har avstedkommet et ønske om en faglig gjennomgang av økologiske korridorer som bevaringstiltak. Rapporten gir en kort oversikt og oppsummering av den faglige kritikken. Gjennomgangen viser at landskapsplaner basert på utstrakt bruk av korridorer neppe er den mest treffsikre og relevante forvaltningen for biologisk mangfold. Konklusjonen er (1) at det er vanskelig å framskaffe pålitelige data for artenes spredningspotensiale, (2) at spredningsevnen varierer fra art til art, (3) at det er få studier som dokumenterer effekten av økologiske korridorer, og (4) at det finnes andre og bedre dokumenterte måter å anvende arealtiltak på.
Rapporten passer ikke deler av miljøbevegelsen særlig godt, så den har skapt debatt, som kan følges i Nationen. Her er leder i skogutvalget i Naturvernforbundets sitt debattinnlegg, der han går langt i å mene Nibio er et redskap for næringa. Her er Rolstad og Evjen fra Nibios svar. Og her er landbruksminister Pollestads syn på saken. Det er grunn til å tro at siste ord ikke er sagt, men vi stopper her!