I rapporten “Sveriges internationella åtaganden om skydd av natur” av den svenske organisasjonen Lantbrukarnas Riksförbund (LRF) fra 2020, kommer det fram at det er store forskjeller i hvordan land rapporterer arealene av fredet natur. Dette har stor betydning blant annet når man skal vurdere landenes status med tanke på å oppfylle internasjonale avtaler.
I de nordiske landene er det en tradisjon for man freder natur for at det skal være nærmest urørt. Vi har noen verneformer som åpner for inngrep, men de utgjør et ganske lite areal. I flere land i Europa er det et ganske vidt spekter i hvor strengt vernet er i forskjellige former for fredete områder, fra helt urørt til at tettsteder og jordbruksområder inngår. Dette løses gjerne gjennom en soneinndeling.
Den svenske rapporten viser at de fleste land oppgir at de har fredet minst 20 % av landarealet, noen opp til 30 %. Sverige oppgir at de har fredet 14 % og Norge 18 %. Men rapporten viser til en analyse bestilt av Metria, som viser at Sverige kan anses å ha fredet opp til 58 % av land- og ferskvannsarealene, dersom man bruker Nagoyaavtalens definisjon. Den avtalen sier at 17 % av land- og ferskvannsarealet skal ivaretas gjennom et nettverk av fredete områder og andre effektive måter å bevare arealene på.
I den svenske rapporten har de sett på hvordan for eksempel Tyskland og Storbritannia rapporterer. I Tyskland oppgir de at 37 % av landarealet er fredet. Men 90 % av det fredete arealet er landskapsvernområder der jord- og skogbruk er tillatt. De har et mål om at 2 % skal bestå av “vill natur”. I dag er kun 0,5 % i denne kategorien.
Storbritannia rapporterer at 29 % av deres areal er fredet. Men menneskelig bruk av arealene er en vanlig del av forvaltningen av disse områdene. I “Areas of Outstanding Natural Beauty” inngår både byer og tettsteder. I nasjonalparkene, som kan være ganske store områder, lever og virker mennesker, og det drives for eksempel jordbruk, dog med visse restriksjoner.
Poenget med dette innlegget er ikke å ta stilling til hva som er rett eller feil med hensyn til hva som er tillatt i et fredet område eller hvor mye areal som skal fredes. Men ettersom det er så store forskjeller i hva landene regner som et fredet areal, blir det misvisende å bruke andelen fredet areal som en indikator på ivaretakelse av natur. Det er vesentlige forskjeller i forholdet kvalitet og kvantitet mellom landene, noe det er åpning for å ta hensyn til i de internasjonale avtalene.
Når Naturavtalen fra 19. desember 2022 jevnlig trekkes fram, med mål om 30 % av arealet skal være effektivt bevart, så må det til en helt annen forståelse av hvilke arealer som skal inngå enn kun de tradisjonelle fredete områdene. Avtalen setter globale mål for å bevare naturen, oppnå bærekraftig forvaltning og bruk og bekjempe årsakene til nedbygging og forringelse av økosystemer. For at diskusjonen ikke skal å gå seg helt fast i ulikt funderte prosenter, må man være klar over de over beskrevne forholdene.
Fem stortingsrepresentanter fra Venstre har fremmet et forslag til Stortinget om å “umiddelbart forby all hogst av gjenværende gammelskog/naturskog i Norge, kartlegge all gammelskog/naturskog innen 2025 og sørge for at all gammelskog/naturskog i Norge formelt vernes innen 2030”. Tilsvarende forslag har vi sett for under ett år siden. På radionyhetene 23. januar 2024 uttaler Gjermund Andersen i Naturvernforbundet at Norge må gjøre som andre land i Europa og frede sin gammelskog. Han ignorer med andre den kunnskapen som framkommer over om hva som faktisk fredes i andre land.
Miljøvernministeren gir et meget godt svar, med mye faktisk informasjon omkring fredning og bruk av skog.