Flere har sikkert sett NRKs føljetong om skogbruket over en lengre periode. Det siste stykket omhandler skog og trebrukens totale klimaeffekt. Når man leser artiklene, får man lyst til å spørre om de følger det første punkt i deres egen 10-punktsliste med beste tips til klimajournalister: “1) Skill fakta og meninger. Det skulle være unødvendig å si, men husk at klimajournalistikk er som all annen journalistikk. Du skal dekke et bestemt tema i tråd med vanlige journalistiske kjøreregler og ikke ha noen agenda ut over det”!
Også Dagens Næringsliv har hatt oppslag der de fokuserer på klimaeffekten av å bygge i tre, så temaet er aktuelt for tida. WoodWorks! har derfor lyst til å føre en svært enkle argumentasjon, som ikke levner noen tvil om skog- og trebruk som klimavirkemiddel.
Vil du ha litt grundigere informasjon, så se denne kronikken på forskning.no fra 2021, som oppsummerer fakta omkring klima og skog på kort og lang sikt på en ryddig og god måte.
Her er de grunnleggende fakta omkring skog- og trebruk i klimasammenheng:
- Bruk av tre
Det springende punktet i å vurdere klimaeffekten knytta til skog er bruken av trevirket, som NRK ganske riktig påpeker i sitt siste oppslag. Samfunnet trenger/bruker en viss mengde ressurser, som stort sett har en tett kobling til energi, enten direkte eller indirekte. Ressursen/energien kan komme fra forskjellige kilder: biologisk produksjon (f.eks. skogen), elektrisitet fra vann- eller vindkraft, kjernekraft eller fossile. Da vil det nødvendigvis være slik at jo mindre bioressurser vi bruker, jo mer må vi bruke av noe annet – og motsatt, og reelt sett vil det være fossile kilder som er alternativet.
Mange er veldig opptatt av at vi må regne nøyaktig på effekten av å bruke tre og hvilke produkter det erstatter. Vi har behov for det også, men det er ikke av betydning for å forstå den faktiske og grunnleggende effekten, som beskrives i neste punkt.
2. Fossile karboner contra fornybare
Fossile karboner gir uvegerlig mer CO2 i atmosfæren i svært lang tid – de har enveisbillett. Dette skal ikke sammenliknes med det aller meste av bio-karboner, som inngår i en myyye kortere syklus (her finnes unntak, fra for eksempel avskoging). Det er derfor ikke nødvendig å regne så mye på levetiden på produktene, sjøl om det er best at karbonet tar en «pause» i et langlevd produkt i tillegg – det er rett og slett underordnet effekten av å erstatte fossilt med fornybart.
3. Karbonlagring i skogsjorda
Et skogområde med trær i vekst, tar netto opp karbon/CO2. Når skogen blir gammel, går det mot en balanse, der avdøing er tilnærmet lik opptak. Litt karbon vil hele tiden lagres i jorda, både i forvaltet skog og i naturskog, men differansen er ikke veldig stor.
Det er rein logikk at avsetninga av karbon i jorda går sakte. Det har vært skog i Norge i mange tusen år, helt siden siste istid. Hadde det vært svært stor netto lagring, skulle det vært enda mye mer karbon i jorda. Men uten tvil; over så lang tid har det sakte blitt bygget opp et betydelig lager av karbon i skogsjorda. Og der ligger det ganske godt lagra, sjøl om vi hogger skogen oppå bakken!
4. Skog i vekst tar opp CO2 og gir oss fornybare ressurser
Det vi kan påvirke mest i positiv retning, er det som vokser oppå jorda. Vi kan fort ødelegge karbonlageret i jorda ved avskoging/nedbygging. Men vi kan i svært liten grad påvirke lageret i bakken i positiv retning. Karbonet som lagres i bakken kommer fra fotosyntesen i kronene, så økt produksjon over bakken gir derfor generelt sett litt økt lagring i jorda.
At vi i stor grad kan påvirke veksten over bakken er dokumentert gjennom 100 år med aktivt skogbruk i Norge, med planting og stell av skogen. Vi har nær tredoblet stående mengde skog. Det er bra at det er mye stående skog, som har tatt opp mye CO2. Men det er langt viktige at vi da har skaffet oss mye bioråstoff til å erstatte andre produkter med – som omtalt i punkt 1 over!
Dette resonnementet mener vi helt tydelig viser at bruk av ressurser fra skogen er klimavennlig og helt nødvendig i det grønne skiftet. Det betyr ikke at vi skal overdrive høstingen eller sløse med ressursene. Vi må samtidig redusere den totale ressursbruken i samfunnet. Det endrer imidlertid ikke resonnementet over. Bruken av tre kan vi først redusere når vi har fått kontroll på bruken av fossile ressurser.
Så er det sjølsagt en rekke detaljer man kan diskutere hvis man vil; akkurat hvor mye slippes ut ved hogst, hvor raskt begynner ny vegetasjon å ta opp merkbart med CO2, detaljer i substitusjon, levetid på produkter, ….. Men det endrer ikke det store bildet vi har skissert. Dessuten må vi stelles skogen bedre enn vi gjør i dag. Så det er mye å ta tak i for å gjøre det store bildet enda bedre.