Skog- og trenæringen opplever at trendene som preget oss før pandemien er kraftig forsterket, under koronaen. Fallet i markedet for trykkpapir har under koronaen femdoblet seg, etterspørselen etter bærekraftige byggematerialer har styrket seg. I sum er etterspørselen etter fiber høy og kan komme godt ut av pandemien – men det krever handling.
I vårt digitale seminar med Danske Bank med noen av de fremste analytikerne innen skogsindustrien i Norden ble det klart for oss alle – sitasjonen er alvorlig, men næringen kan ikke la en krise gå forbi uten å utnytte mulighetene som den fører med seg. Budskap var egnet for å skremme de lettskremte.
Økonomien og industrien er sterkt preget av et kraftig innslag av pandemiens kalde skulder, men det er lys i enden av tunellen. Mulighetene for nye og bærekraftige etableringer på veg ut av den globale helsekrisen er store. For, de globale megatrendene jobber for skog- og trenæringen. Bærekraft og klima, lokalprodusert og skandinavisk design gir grunn til optimisme.
Skog- og trenæringen er tross alt løsningen på andre næringers klima og bærekraftsutfordringer. For hvert produkt vi skaper, kutter vi utslipp i andre sektorer. I bygg, med biodrivstoff, for smelteverkene, når vi erstatter plast som emballasje og ved bruk av trefiber i stedet for importert soya til fiskefor.
Endringene skjer «raskar, fortar og oftar»
Klimaendringer, demografi, urbanisering, men ikke minst digitalisering endrer måten samfunnet virker og hvordan vi lever våre liv. I Trøndelag bruker vi å si at det går «fortar og raskar, og skjer oftar».
Årene før finanskrisen slo til for fullt i 2008 var det fortsatt gratisaviser og trykte materialer økende. Men kriser akselerer endringer som er på trappene, de kommer. Papiravisen, magasiner og trykte materialer har blitt digitalisert vekk fra finanskrisen og fram til i dag. Etterspørselen etter trykkpapir har gått ned med 50 prosent over 10 år, og ytterligere 25 prosent i løpet av korona. Nå stenger tre svenske og finske fabrikker eid av StoraEnso, SCA og UPM ned produksjonen og investerer milliarder av kroner i nye maskiner for å vri produksjonen over til andre produkter.
Dette er realiteter med dype forgreininger i norsk skogindustri. Trykkpapir er et veldig viktig produkt for Norge og industrien, det utgjorde 88 prosent av produksjonen av papir og papp i Norge i 2017. De største produsentene i Norge er Norske Skog Skogn, som produserer avispapir, og Norske Skog Saugbrugs, som produserer magasinpapir. Begge hadde en årlig produksjon på rundt 500.000 tonn.
Situasjonen blir derfor ikke enklere av at det nå er mer enn tre millioner tonn med massevirke som må finne vegen til andre produksjonslinjer, samt at 1,5 millioner tonn ligger på lager. På kort sikt blir det derfor et solid overskudd av massevirke langs Østersjøen og i Norden. Samlet utgjorde dette nesten 20 milliarder i eksportverdi for svensk skogsindustri i 2018. Dette viser hvor viktig det er å raskt finne nye produkter med god verdiskaping som kan erstatte trykkpapir på markedet!
Markedet for tømmer til bygg er på full fart oppover
Etter at lagrene hos trelastforhandlerne nådde sitt høyeste punkt under koronaen, er de nå på veg ned. En slik situasjon med overflyte lagre og lavere etterspørsel sender umiddelbart prisene på sagtømmer ned i hele verdensmarkedet. Og den jevne, stabile oppgangen i tømmerprisen som hadde fortsatt etter 2015 raste plutselig, men overraskende nok har prisen økt den senere tiden på grunn av svært høy aktivitet i hobbymarkedet med oppussing i private hjem i løpet av karanteneperioder, permitteringer og generelt ledig tid i løpet av pandemien. Særlig ser vi at prisene på spesialsortiment, som trykkimpregnert furu er høy fordi etterspørselen er så stor.
Oppsummert så trengs det milliarder av kroner til ombygging, omstilling og nyetablering i skogsindustrien. Volumene til å satse er tilgjengelige i hele Skandinavia – innen fiber, i byggsektoren og i massevirke. Når vaksinene forhåpentligvis er på plass kommer det til å gå raskt før næringslivet normaliserer seg. Erfaringene fra norsk økonomi det siste året viser at gjenreisningen av økonomien og fallet i arbeidsledigheten fra april i år til september har skjedd på et blunk sammenlignet med finanskrisen i 2008 og oljekrisen i 2014. Da brukte norsk økonomi flere år på å reise seg igjen og skape nye jobber.
Tiden er derfor inne for å investere og ruste seg for å spise av råstoffstrømmene nå før koronaens tid er ute og forbi. Da kan allerede nye eksportkanaler av råstoff ut av Norge og Skandinavia være etablert.
