Vårens webinaruke i WoodWorks! regi er unnagjort. Den startet med å vise fram digitale løsninger i skogbruket.
Digitale tvillingskoger
Svenske SCA lager en digital tvillingskog på dataen. Med den er det lett å legge planer for den virkelige skogen. På det sparer SCA både tid og penger. Til både kartlegging og praktiske oppgaver brukes dessuten droner stadig mer. Blant annet i Allskog
Først ut var vår svenske venn fra SCA Jonas Mårtensson. Han viste hvordan det svenske skogkonsernet, som eier både skog og industri, har testet ut ulike kartleggingsmetoder av et skogområde på 50.000 hektar. Giganten er god for 2,6 millioner hektar, og har blant annet årlig brukt 50-100 mann på sommerjobb for å skaffe seg viktig informasjon i egne skoger. Slik er motivasjonen på topp for digitale løsninger som kan lette markarbeidet, forstod vi på Mårtensson, som er affärsområdesjef i SCA.
Testområdet har fra før to nasjonale scanninger fra 2011 og 2019 med grov oppløsning – 0,5-1 punkt pr m2 og 1-2 punkter pr m2. I 2019 scannet SCA selv området med Lidar måling med fly med bedre oppløsning, og senere med helikopter som ga hele 500 punkter pr m2. Med markbåren laser kom SCA opp i en million pkt/m2. Mårtensson viser hvordan de nasjonale scanningene bare er egnet for områdeestimater, mens han med større nøyaktighet får informasjon helt ned på enkelttrenivå og dessuten av markforholdene.
– Dataene brukes til å skape en såkalt Digital tvilling av skogen. Informasjonen gjør det lettere å drive mer effektivt og øke kvaliteten på skoglige tiltak, sier Mårtensson, og viste blant annet til at metodene gir skoglige data på enkelttrenivå, som volum, høyder og diametre. Av det kan han blant annet lage automatiske skogbruksplaner og dessuten planlegge ruter for maskinene ved drift ved hjelp av mark-informasjon. – På denne måten overlates heller ikke dette til tolkning eller personlige oppfatninger med innebygde menneskelige feil, men blir vurdert ut fra like vilkår, siden dataene er registrert automatisk med samme metoder og dermed er mer ensartet, påpeker han. Mårtensson bruker altså scanningene til den voksne skogen, men også for å overvåke ungskogen.
Droner – fremtidens verktøy
Det gjør Allskog også. Det kunne Ole Andre Hestmo fortelle. Han er skogkulturansvarlig i Allskog. I samarbeid med Biodrone på Steinkjer kartlegges antall trær, både lauv og bar, på ungskogfeltene.
– Dette er et utmerket verktøy for oss når vi skal planlegge behovet for ungskogpleie. Og ut fra dataene kan vi også se hvordan skogtilstanden er. Da kan vi lettere sette en pris. Bildene gir oss også gode terrengmodeller, forteller Hestmo som nå jobber med å forbedre dronenes evne til å se forskjell på gran og lauv på samme bildet, og skille mellom gran og furu. Artificial intelligence (AI) har mange muligheter.
Hestmo bruker også droner til å sjekke tilslag på plantefelt etter to år. Dessuten kan de største dronene utføre småjobber som å så, sprøyte og gjødsle. Men når lasten blir for tung – som for eksempel ved gjødsling – er helikoptre like effektive, mener han – enn så lenge…
Digitale veiløsninger – de 50 beste
Nå kommer lista over de 50 beste veiprosjektene i Trøndelag. En god oversikt over eksisterende skogsveger og tømmervolumene i skogene, ved hjelp av digitale verktøy, har skapt grunnlaget.
En oversikt over dagens skogsvegnett og skogressurser viser hvor det er behov for nye transportårer. Og ikke minst hvilke skogsveg-strekk som bør prioriteres å bygges ut først. Digitale verktøy har bidratt med raskere og mer eksakte tall, og i mai kommer lista med de mest lønnsomme veiprosjektene.
Det har Fylkesskogmester i Trøndelag, Rune Saursaunet jobbet med gjennom et WoodWorks!-prosjekt – og resultatene delte han på mandagens WoodWorks!-webinar.
– Den siste store hovedplanen over Trøndelags veger ble laget i 2009-11. Da var mye manuelt arbeid, og tegninger og møter måtte til før digitale oversikter kunne lages, forteller Saursaunet. Dette legger grunnlaget for dagens utgave, men denne er langt mer digital og selvsagt oppdatert. – For eksempel ble den gamle planen basert på skogbruksplaner som kunne være gamle allerede i 2009. I dag har vi oppdatert data på alt, takket være SR16-kartene til Nibio, som har scannet volum i alle dekningsområdene, sier Saursaunet.
Da dataene var samlet, startet GiS-arbeidet. Med digitale verktøy er det gjennom prosjektet regnet på lønnsomheten ved å bygge ut veier i de ulike dekningsområdene. Resultatet er et kart med fargekoder. I grønne områder koster utbygging fra 0-100 kr/m3, i gule er kostnaden 100-200 kr/m3 og i de røde, mer enn 200 kr/m3. Over 700 dekningsområder er gjennomgått og nå har altså arbeidsgruppa klar en liste med de 50 beste prosjektene. – Det er så bra å få prioritert hvilke prosjekter vi må jobbe for å få realisert. Slik kan skogbruket i Trøndelag bli enda mer effektivt. Særlig er dette et godt verktøy for veipådriverne, sier Saursaunet.
Se opptak av det svært interessante webinaret og presentasjonene som ble vist her.